Drammens Tidende (dt.no)


Oversikt over kommentarer og debatter etter terrorangrepet

I all sorgen etter terrorangrepet er det kommet endel kommentarer som fanger opp noen viktige debatter og setter ord på noen vanskelige spørsmål. Her er en oversikt over noen av de jeg har festet meg ved de siste dagene. Den er ikke komplett, da jeg har hatt endel andre prioriteringer. Men i dag har jeg samlet opp noen av dem, og har tenkt å fylle ut mer. Tar gjerne imot innspill på det området. Jeg har ikke tatt med alt som handler om hvordan nordmenn samler seg i sorgen osv. Jeg prøver å prioritere de debattene som går et skritt videre fra det faktum.

Oppdatert fredag 29. juli: Jeg er utfordret i kommentarfeltet på å bare ta med de jeg er enig med, og bare fra en side. Det er riktig at jeg har latt være å ta med endel ytterpunkter fra begge sider i debatten som jeg mener ikke beriker den. Men ellers har det vært et mål å ta med flere sider, i den grad slike innegg finnes.

Jeg legger de ut mer eller mindre dag for dag.

Fredag 5. august, to uker etter terrorangrepet

Begravelser i Øvre Eiker og Drammen preger lokalmiljøene her og gjør oss igjen mer opptatt av ofrene og de pårørende. Men det har vært mange relevante debattinnlegg  i forhold til terroraksjonen og debattene etterpå.

Bortsatt fra at nasjonen er preget av 32 begravelser, så er den mer omtalte saken i dag intervjuet med den ekstremt konspiratoriske og islamfobiske bloggeren Fjordman, aka Peder Jensen. Anders Giæver har skrevet en kommentar i VG om bloggeren som påvirket terroristens meninger slik.

Øyvind Strømmen står fram som den mest spennende bloggeren som har studert de ekstreme kreftene som terroristen har hentet sitt tankegods fra. Han går gjennom tekstene til Fjordman, nå som hans identitet er åpen, og skriver hvordan han på alle områder ikke bare er anti-islamsk men også anti-europeisk. Han mener fascisme er den beste ideologien som beskriver synspunktene hans.

Den prisbelønte litteraturanmelderen Ane Farsethås i Morgenbladet skriver om terroristens ideologi, som hun mener først og fremst er ideologien om han selv, og finner spor av ekstrem selvopptatthet.

Jon Hustad skriver i Dag og Tid om hvordan Norge oppfattes og framstilles etter terroren basert på erfaringer av å hjelpe Sky news. Er med her fordi han også tar opp noen vesentlige forhold på terrorens konsekvenser for det norske samfunnet.

Nina Hjerpeset-Østlie i det islamkritiske nettstedet document.no skriver om sine erfaringer og refleksjoner etter at terrroristen slo til og det ble kjent at han blant annet hadde vært aktiv på nettstedet. Hun mener hun har lært mye, blant annet hvordan muslimer har hatt det når terroren er ikledd en islamsk begrunnelse.

Forfatter Bård Torgersen skriver på Flamme forlag en tekst som problematiserer vår dyrkning av å være verdens beste sorgnasjon, og ber alle som ikke hører hjemme i denne kollektive, velfungerende sorgen om å for all del være stille.

En noe mer sentrumsorientert filosof, Henrik Syse, skriver i Aftenposten om hva terroren har lært oss, blant annet å forhindre at det oppstår parallelle virkeligheter hvor terristers tankegods kan rettferdiggjøre slike handlinger.

Når vi er på filosofer: Den kjente slovenske filosof og sosiolog Slavoj Žižek skriver i danske Informationen at Anders Breiviks manifest viser de store motsetningene hos høyreekstremistene som går slik fram i Europa. Det er ikke en gal manns verk, men en del av vår problematiske europeiske identitet, skriver altså mannen fra en region som har stått mer sentralt i slike problemstillinger enn Norge.

Fra det tidligere Jugoslavia kommer også Sylo Taraku, som nå bor i Drammen og er en leder i NOAS. Han skriver i VG om erfaringene fra sin region i forhold til disse spørsmålene, og hvordan vi bør samle oss mot den felles fienden “ekstremister”.

Jerusalem Post beklager overfor det norske folk en kommentar/leder som ble publisert rett etter angrepet, og som provoserte mange fordi det ble gitt uttrykk for støtte til deler av terroristens kritikk mot Norge.

Litt mediedebatt, kanskje en litt forsinket fra Sverige i forhold til debatten som har vært i Norge: Den svenske offentlige presseombudet Ola Sigvardsson skriver i Dagens Nyheter at redaktørene ikke bør abdisere til fordel for terroristens medieplan, og avstå fra “Breiviks forskjønnende bilde” av seg selv og terroren.

Lars Laird Eriksen skriver i Dagsavisens Nye meninger om to synspunkter på hvordan man skal forholde seg til den hatpregede integrasjonsdebatten, og mener Norge vil velge mellom et svensk eller dansk debattklima.

Onsdag 3. august:

Flere aviser trykker i dag norske versjone av utenlandske bidrag omtalt tidligere på bloggen. Jeg tar med et par stykker.

Den svenske Pen-klubbens leder Ola Larsmo skriver i norsk oversettelse i Dagbladet.

Forsker Robert Ford skriver i VG om hva vi egentlig vet om terroristen og hva som førte til de forferdelige handlingene.

Av nye bidrag:

Bergens Tidende sin politiske redaktør Sjur Holsen skriver at alle som ønsker en bedre debatt om integrering neppe kommer til å bli bønnhørt.

Skribent Olav Elgvin skriver en kronikk i Aftenposten med tittelen “Under radaren” om signalene som gjorde at terroren ikke bare var en total overraskelse.

Adressa har en leder som sier det opplagte, at det ikke foregår noen form for islamifisering av Norge. Det skriver også Drude Beer i Nationen i går.

Tirsdag 2. august

Informasjonsrådgiver og tidligere redaktør og statssekretær Jan Erik Larsen skriver en kronikk i Aftenposten hvor han advarer mediene og alle andre mot å stille for mange spørsmål til de som overlevde massakren eller deltok i redningen på hva som ble gjort og hva de gjorde. Han ber folk være forsiktige, ikke minst fordi de overlevende fra slike forferdelige hendelser selv sliter nok med spørsmål om de burde gjort mer

Starter med et minneverdig klipp fra Aftonbladet hvor Mona Sahlin minnes om dagene på Utøya sammen med Anna Lindt, som jo ble knivdrept da hun var utenriksminister.

Debattredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende skriver om meningsmangfold og diskusjoner etter terrorangrepet, og advarer mot en ensretting fordi endel debatter knebles eller anklages for å støtte opp om terroristen.  

Mandag 1. augst

Tirsdag 2. oppdatert: Jeg har tatt bort en lenke til en kommentar fra Knut Olav Åmås fordi jeg misforstod datosettingen til Aftenposten, og ikke skjønte at det var en gammel kommentar skrevet i en helt annen situasjon.

Færre kommentarer i dag, det virker som en form for normalisering. Jeg har lagt inn noen nye:

Redaktør Amy Davidson i The New Yorker skriver om Glenn Becks forferdelige hitlerjugendsammenligning og om Gro Harlem Brundtland.

Filosof Lars H. Svendsen beskriver i Aftenposten manifestet som en usammenhengende fantasyroman, nå også på norsk.Han er tidligere intervjuet og har skrevet i flere nordiske aviser, gjengitt under.

Ansvarlig redaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen har også en kommentar hvor han omtaler hvordan mediehuset arbeidet med terrorangrepene i forhold til alle de som var berørt på Sørlandet. Den skiller seg ikke vesentlig fra den jeg har, men så er Fævennen og DT ganske like i størrelse og etisk profil.

Litt usikker på denne, men Dagfinn Nordbø skriver i VG om hvordan man som enkeltperson og også som nasjon kan komme seg ut av sorgen og de destruktive tankene som ligger der.

Sokneprest i Fjell kirke i Drammen og dialogorganisator Ivar Flaten blogger om tiden etter terroren og møtet med Sky news, som intervjuet ham og andre religiøse ledere i Drammen i helgen.

Den svenske samfunnsdebattanten Dan Anderson skriver i svenske Dagens Nyheter at Norden har forandres etter terroren, og at politikerne må forstå mer av folks bekymring enn å bare snakke om likeverd. Eller noe lignende.

Lederen i Svenska Dagbladet filosoferer over når politisk ekstremisme går over i vold, og ser på den norske terroristen sammenlignet med Blekingebanden i Danmark, som vel er det tydeligste eksempelet på hvordan ekstrem venstreradikalisme i norden har utviklet seg til vold – om enn i en helt annen skala.

To svært forskjellige danske bidrag viser bredden i den danske debatten.

Lederskribent Kristian Madsen i Politiken skriver at det norske Arbeiderpartiet må bekjemte de høyreradikale holdninger med den samme massekampanje som den andre farlige totalitære ideologien kommunismen ble knust på hver eneste arbeidsplass i etterkrigstiden.

Sogneprest og skribent Sørine Godtfredsen skriver i Berlingske Tidende at politikerne må forstå bedre hvor terroristens hat kommer fra, og at de undervurderer utfordringene med å lage et multikulturelt samfunn hvor kristne og muslimske verdier skal leve side om side. Hun får et raskt tilsvar tirsdag, av en forfatter som i Berlingske mener det eneste bra med hennes innlegg er at det er noen rundt Dansk Folkeparti som nå går skriftlig ut med sine synspunkter.

Søndag 31. juli

Filosof Lars H. Svendsen omtaler manifestet til terorristen i Svenska Dagbladet.

Skribent Kathrine Kielos skriver i Aftonbladet om hvordan Europa forgiftes av språkbruken til de som deler terroristens synspunkter, og at det er meningsløst å ikke omtale dette som politisk terror.

Forsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt skriver i New York Times at terroristens manifest ligner mer på en Al Qaida i kristen språkdrak enn på noen av de tidligere kategoriene høyreekstremisme.

Blogger Bjørn Stærk (igjen) skriver om en dialog han hadde på sin blogg i 2005 år med det han først lurte på om var terroristen, men som siden viste seg å være en annen leser – som ifølge Stærks kommentar her på bloggen siden har moderert seg, men det viser litt av tankesettet. Denne omtalen er oppdatert etter tilbakemelding søndag kveld fra Stærk.  

Teolog Jan Oppsal ved Misjonshøgskolen i Stavanger skriver i Stavanger Aftenblad om korsfarerlogikken, eller mangel på sådan, i manifestet til terroristen, og hvordan kristne ledere må ta et like tydelig avstand fra dette som muslismke ledere må gjøre når en forstyrret jihadist begår terror.

Nick Cohen skriver i The Observer/The Guardian om hvordan UK har en farlig høyreekstremisme som vokser fram.

Av de mer generelle betraktningene:

Forfatter Jan Kjærstad skriver i Aftenposten under overskriften Ondskapens problem med litt bred pensel om hvordan dette vil prege Norge, han skriver litt om seg selv, og at det i manifestet ligger små brokker av en forvrengt norsk virkelighetsoppfatning som best karakteriseres med Ibsens ord om at vi er oss selv nok.

Metadebatt og oppsummeringer:

I likhet med denne bloggen og Bente Kalsnes (se under), så har Morten Myrstad skrevet en omfattende bloggpost som oppsummerer mye av hvordan terrorangrepet er dekket under og etter i sosiale medier og i vanlige medier.

En ekstrarunde på lørdag 30. juli, siden jeg tok den første tidlig på dagen:

Glemte Anders Giæver sin kommentar om hvordan vi har taklet sorgen, men at utfordringen blir å takle raseriet. Giæver er nok den som har fått mest respons på at han har klart å fange noen av de essensielle følelsene for mange knyttet til terroren.

Mark Townsend og Ian Treynor skriver i The Guardian en grundig gjennomgang av den ekstreme europeiske høyresiden som har vært tett koblet til terroristen.

I en mer norsk kontekst viser blogger Øyvind Strømmen til noen norske hatreaksjoner etter terrorangrepet, som blant annet skulle ønske Stoltenberg gikk med i angrepet.  Jeg har tidligere vist til flere blogginnlegg fra ham som gir et innblikk i tankegodset til terroristen og meningsfellene hans.

Berlingske Tidende i Danmark har intervjuet filosof Lars H. Svendsen som skriver om onskapen til terroristen. Et naturlig valg av tema for filosofen siden han har skrevet bok om onskapens filosofi for ti år siden.

Det mangler ikke på innspill som omhandler den fellesskapssorgen som terroren har utløst:

Marte Michelet har til daglig ansvar for debatten i Dagbladet, men er også involvert fordi hennes mann var på Utøya for å holde foredrag da terroren rammet. Hun skriver om den vennligheten hun ser terroren har utløst i forholdet mellom majoritet- og minoritetsbefolkningen, og mener terroristen har feilet i alle sine mål om å skape hat og vekke til kamp.  Det er selvsagt grunn til å håpe hun har rett, men det er kanskje litt tidlig å konkludere etter en uke hvor alle har vært sterkt preget av terrorangrepet.

Civita-leder og tidligere høyrestatsråd Kristin Clemet blogger at terroren ikke bør innskrenke ytringsfriheten, fordi all erfaring viser at det ikke er noen sammenheng mellom antall hatefulle ytringer i samfunnet og mengden vold. Men hun håper ytringskulturen bedrer seg, og blir mindre hatefull.

Blogger og kommentarer lagt inn lørdag 30. juli (selv om flere er fra fredag):

Kjetil Kolsrud i Aftenposten har skrevet om Den tredje bølgen, om den nye typen ekstremister som har dukket opp som oppleves som langt mer stuerene i sin fokus på Islamkritikk. Interessant, ikke bare for de av oss om har fulgt de mer eller mindre håpløse organiseringsvariantene av høyreekstremisme i Norge de siste par tiårene.

Sigve Indregard blogger om at han vil ha retten til å se på sammenhengene mellom terroristens handlinger og de debattklimaet som hans handling kan ha vokst fram i, blant annet fra enkelte i Frp. Han går inn i debatt med Åshild Mathisens kommentar i VG dagen før, selv om jeg lurer på om hun blir misforstått av han, i forhold til at hun tar en liten sving innom at vi går inn i en politikkfri sone nå.

Oslo Frps Kent Anderson blogger om terrorangrepet og debatten, og skriver at han forstår behovet for å finne syndebukker og skyteskiver. Han er en av de i Frp som stod bak en Aftenposten-kronikk som har skapt mye debatt etter terroren på grunn av språkbruken, hvor Ap ble beskyld for å “rive landet i filler” med sin multikultur.

Shabana Rehman skriver i Aftenposten om poteten som ble et uhyre, og hvordan det burde bekymre oss minst like mye at det var en innfødt nordmann som gjennomførte terroren som om det hadde vært en islamsk ekstremistgærning.

Redaktør Per Anders Madsen i Aftenposten drøfter behovet for å forstå hvem terroristen er, og reaksjonene han fikk da han sist søndag skrev at han er en av våre egne.

Timothy Egan skriver i The New York Times om de forferdelige karakteristikkene og støtten som terroristen fikk fra enkelte politiske miljøer og “meningskloakken” i USA og deler av Europa.

Rasmus Bo Sørensen og Henning Due skriver i Informationen.dk om massemordets estetikk, og hvordan medieomtalen internasjonalt har vært helt etter dreieboken til terroristen, med noen unntak.

Blogger og psykolog Kristine Tofte blogger om at terroristen ikke bør omtales som syk av hensyn til de som faktisk er psykisk syke, som begår mindre vold enn gjennomsnittet. Hun skriver at det er umulig å gi en fjerndiagnose, og kritiserer de som gjør det. Men hun skriver generelt om personlighetsforstyrrelser, som et bedre utgangspunkt for å diskutere handlinger som kan gi slike katastrofale utslag.

Darian Leader skriver i The Guardian også om psykologien i dette, og galskapens logikk

Det er en debatt om straffeutmålingen i Norge og andre steder som i hovedsak overser at gærne mordere i Norge kan holdes på ubestemt tid lenge etter at den tilmålte straff er over. Det er også en debatt om soningsforholdene. The Economist mener man i USA ikke skal la seg provosere over gode fengselsforhold, fordi det norske straffesystemet oppnår bedre resultater. Usikker på om de to landene kan sammenlignes, men her er nå artikkelen.

Og for å ha det her: Alle ungdomspartilederne skriver samlet en kronikk i dag i Aftenposten: Til Ungdommen

Og for å ha noe helt annet, men ikke helt annet: Are Kalvø skriver om hva som er finest med Norge

Denne er et par dager gammel, og burde vært lagt inn før. Bente Kalsnes i Origo skriver om hvordan sosiale medier hjelper folk å takle sorgen.

Her er fra fredag 29. juli

Bjørn Stærk har et innlegg i VG i dag hvor han skriver godt om terrorangrepet som et tidsskille, og som også vil skille de som forstår at det er en ny tid og de som vil fortsette debatten på den gamle måten. Jeg har referert til Stærk for et par dager siden også i dette blogginnlegget.

Arnhild Skre har i Morgenbladet skrevet om pressepakken til terroristen, og om hvordan den fascistiske grunnideen om et overmenneske og forakten for svakhet ikke må få prege debatten.

Frank Rossavik skriver også i Morgenbladet om hvordan internettdebatten i og utenfor etablerte medier har et medansvar for debattklimaet som nørte opp under terroristens holdninger. Men som han konkluderer, det er lettere å beskrive det enn å vite hva man skal gjøre med det.

Mer Morgenbladet, siden det er første gang på en uke de publiserer: ?Cornelius Jakhelln skriver om raseriet som finnes og som har sin forklaringskraft opp mot terroren, samt også henter inn æresbegrepet, som jo ofte er brukt for å forklare andre typer uforklarlig vold.

Thorbjørn Jagland (fra Lier) skriver i Dagsavisens Nye meninger om hvordan Europa alltid har vært multietnisk og multikulturell, og hvordan det ender i katastrofe når vi ikke klarer å være det.

Kaj Skagen har en lengre artikkel i Dag og Tid som også berører den europeiske utviklingen, og en rekke andre tema knyttet til terroristen og ønsket om å komme til bunns i den syke tenkning som førte til katastrofen.

Bergens Tidende har en lederartikkel i går som skriver om overvåkingens grenser og behovet for å holde hodet klart i den stunden vi er i nå. Det er litt uklart hvem lederen i så fall kritiserer, for det har ikke vært noen sterke krav om hardere overvåking.

The Christian Science Monitor i USA skriver om hvordan de religiøse lederne og andre trøster nasjonen. Å kalle Oslo domkirke for en katedral tyder på at de ikke er helt i touch med den norske folkekirken, men det er ellers en fin oppsummering.

Pensjonert redaktør og tidligere kirkerådsleder Thor Bjarne Bore blogger om nettopp den religiøse siden av denne debatten og utviklingen mot en mindre enhetskultur.  (For å ha sagt det: Han er min far, og har tidligere hatt gode innlegg på den samme bloggen om terroraksjonen).

Aftonbladet har en leder om den uvillige landsfaderen Jens Stoltenberg. Litt personrettet, men hyggelig.

VGs kommentator Åshild Mathisen skriver om Arbeiderbevegelsens blodvitner som vil prege landet og definisjonsmakten på viktige områder i tiår framover, og som må forvalte den innflytelsen med omhu.

De fleste har bestemt seg for å vente med den politiske debatten en stund til, men Sunnmørsposten har publisert den første gallupen. Den er tatt opp før og etter terrorangrepet. Resultatet er ikke spesielt overraskende at AP går fram ti prosentpoeng. Frp ser ikke ut til å tape mer enn Høyre på framgangen. I Drammens Tidende vil vi vente minst et par uker til før det blir noe ren politikk.

 

 Her er fra torsdag 28. juli:

Anders Giæver i VG har igjen skrevet en kommentar som har rørt mange, med sin hyllest til Oslos ordfører Fabian Stang og Oslo.

Litt i samme gate er The Economist ute med en omtale av Norge etter terrorangrepet, som tar for seg det åpne samfunnet og de andre tonene som har preget mye av den utenlandske omtalen som har trøstet mange nordmenn i en sådann stund.

Det er mye hyllester om dagen i alt det triste, og et sterkt behov for å finne trøst. Her skriver Einar Hagvaag i Dagbladet en litt interessante analyse av hva Stoltenberg gjorde de avgjørende timene etter terroren rammet og sammenlignet den med andre lands statsministre sin reaksjon på terror.  

Tettere på debatten og språkbruken:

Ole-Jørgen Anfindsen, redaktør i det innvandringskritiske nettstedet Honestthinking.org, sier til Klassekampen at “Det som er helt klart, er at jeg kommer til å forandre min språkbruk etter dette”.

Filosof (?) Morten Tønnesen har blogget og er gjengitt i Fædrelandsvennen om de høyreekstreme miljøene han mener har ansvaret for at terroristen ble radikalisert slik. Her er blogginnlegget hans.

Ola Larsmo i svenske Dagens Nyheter skriver om språk og retorikk opp mot massemord. Litt distansert, som så mye svensk debatt, men mye viktig.

Det er sagt mye rart av såkalte amerikanske eksperter etter terrorangrepet. Her er en fornuftig vurdering fra en noe mer solid kilde  i forskning.no som advarer mot å tro på hva gærne drapsmenn og massemordere lirer av seg.

Det har vært antydninger til debatt om deler av Frp sin rolle i forhold til den typen standpunkter som terroristen har tatt til seg. Utenriksminister Jonas Gahr Støre var tydelig i VG på at det er en tid for alt, og at dette ikke er tiden.

Jeg tar med Petter Nome sin beklagelse over sin vel umusikalske angrep på Frp i El Pais som Dagbladet fanget opp.

Ellers har det vel vært to internasjonale bidrag til lavmåls-konkurransen. Glenn Beck ledet klart med sin sammenligning av Utøya med Hitlerjugends leire. Men det var før min tidligere favorittartist Morrissey dreit på draget med sin sammenligning om at det som skjedde på MacDonalds hver dag var bedre, før han sang like upassende sangen Meat is Murder. Han skal slite med å bli invitert en gang til på Øya-festivalen. Det blir litt vanskeligere å finne trøst i hans sanger framover.

Litt forsinket fra onsdag:

Terje Emberland er intervjuet av antifacistnettstedet Vepsen om et debattklima som gradvis har blitt mer konspiratorisk og hatefullt og nå også inkluderer stortingsrepresentanter.

Disse er fra lørdag 23 til onsdag. 27. juli:

Innlegg om tankevrakgodset til terroristen:

Øyvind Strømmen har en blogg som kanskje best har klart å forklare den galskapstenkningen bak terroristen og de skriftene og bloggerne på nett som har gitt næring til hans standpunkter som så på et rabiat tidspunkt bikket over i terrorisme. Den siste bloggposten handler om tankesettet i det ekstreme miljøet som blant annet den norske bloggeren Fjordman står for, og hvordan de ikke kan frita seg fra å ha innflytelse over hans tankesett.

Allerede lørdag hadde han kanskje den mest presise oppdateringen om hvem terroristen var og hva han stod for, satt inn i en større sammenheng.

Bloggeren Bjørn Stærk skriver et essay om de islamkritiske bloggerne som har skapt et hatklima som har redusert veien til voldstankegangen, og kritiserer deres forsøk på å frikjenne seg selv fra å være inspiratorerer på tankegodset hans.

Stærk har også i Aftenposten hatt en gjennomgang av de forferdelige tankene som ligger i manifestet som massemorderen har skrevet.

VGs Eirik Moseen har også en solid gjennomgang av dette i sin kommentar om hatet mot det store samfunnet.

Magasinet X sin redaktør Maren Sæbø spør i Dagsavisens debattforum Nye Meninger om vi ikke har sviktet lenge før bomben eksploderte i forhold til tankegodset som la grunnlaget for terroristens syke handlinger.

Journalistens redaktør Helge Øgrim var tidlig ute med en gjennomgang av nettstedet Document.no, som var det norske forumet hvor terroristen har postet endel kommentarer i en periode.

Debatten om debatten:

Frank Rossavik, forfatter og blant mye annet en tidligere skolekollega fra Stavanger skriver bra i Bergens Tidende om hvordan dette vil prege den politiske debatten. Han er en av alle som ser det upassende i å klistre Frp til terrormannen, og advarer mot å gjøre dette til en debatt om integreringspolitikken.

Simen Ekern i Dagbladet skriver også om debattklimaet og forbindelsene mellom terroristene og hans meningsfeller som nå distanserer seg fra hans handling. Som flere andre prøver han å definere nyansen mellom å ikke beskylde meningsfeller for terror, samtidig som de må ta ansvar for debattklimaet de har skapt.

Blogger Heidi Nordby Lunde, også kjent som Vampus, skriver tydelig mot de som vil begrense ytringsspillerommet i forhold til de mer ytterliggående islamkritikerne.

Amerikanske og engelske medier sitt behov for å gjøre terroren muslimsk har skapt mye debatt. Det er bare trist, men tv-komikeren Stephen Colbert er som vanlig både presis, nådeløs og befriende humoristisk i en sådann stund i sitt oppgjør med ledende amerikanske medier.

Mens Washington Post har hatt bloggere som har tviholdt mest på det islamske terrorsporet lenge etter at en blond nordmann med motsatt syn var tatt for terroren, så er det også en solid gjennomgang i bakkant fra samme avis som kritiserer de islamkritiske bloggerne som nå plutselig ønsker seg en nyansert debatt.

Mer mediekritikk: The Guardian skriver også om hvordan mye av dekningen av terrorangrepene har vært basert på faktafri synsing.

NUPI-forsker Hilde Eliassen Restad oppsummerer reaksjonene i Norge og USA etter terrorangrepene.

Hva dette vil bety for samfunnet:

Anders Giæver i VG har skrevet om “De beste blir aldri vår framtid” og truffet mange med sine beskrivelser.

Onsdag har avisen en leder som er tydelig på at de to retningene som skaper terror har mange likhetstrekk, og må bekjempes uansett bakgrunn og mening.

Aslak Nore skriver i Expressen om hvordan dette vil gjøre den politiske generasjonen som ble rammet av terroren sterkere.

Det er vel også omtrent budskapet til Rød Ungdoms Iver Aastebøl leder i dette innlegget i DN.

Hva med terroristens syn på seg selv som kristen?

Denne bloggen i The Huffington post fanger opp mye av debatten rundt dette spørsmålet, inkludert en kommentar til dette innlegget fra prest og journalist Arne H. Fjeldstad som har skrevet om dette på nettstedet “The Media project” 

 

Okei da, litt om hvordan vi takler sorgen:

Pedro Carmona-Alvaréz skriver i Bergens Tidende, ifølge seg selv som “innvandrer og forfatter”, sine reaksjoner på terroren, og på hvordan det i alt det håpløse er noen håp å se.

Og siden vi tar med oss noen forfattere, her er Jo Nesbøs kommentar i New York Times om Norge etter sorgen hvor fortiden er som et annet land. Jeg har ikke sett den på norsk, men det er kanskje min feil.

Andre forsøk på å forklare terroren

NRKs Petter Svaar skriver om hvordan han gikk i klasse med terroristen og soppveksten med tidenes største norske massemorder.

Finn Skårderud skriver i Informationen om hvordan dette vil prege Norge, men mener det også må føre til en diskusjon om aggresjonen på gutteværelset.

Ketil Bjørnstad følger i samme (side?)spor i Aftenposten med å ta opp volden vi omgir oss med i det daglige og lar oss underholde av.

Jeg kommer til å fylle ut denne fortløpende hvis jeg får tid.

Share

Skrevet av

Geir Arne Bore

Andre innlegg av:

Webside:

27

07 2011

16 Kommentarer Legg til din ↓

Nyeste kommentarer ligger øverst

  1. Jon, Historiker #
    2

    Veldig skjev fordeling du setter opp her. Helge Øgrim fikk et svar som knuwste ham fullstendig. Øgrim leverer en svak, ulogisk og kunnskapsløs kommentar som Rustad fra Document.no gav et glimrende tilsvar på. Hvorfor poster du ikke det? Du virker som du stort sett bare klarer å se en side av noe…akkurat som den svake avisa du kaller arbeidsgiver. Det er svært trist Bore…

  2. 3

    Fant flere kommentarer i denne oversikten som jeg vil lese, takk for det. Føler jeg har lest og skrevet til øynene og hendene nesten faller av den siste uken -men angrer ikke på et ord hverken inn eller ut.

  3. 4

    Her er en interessant analyse av Kai Skagen:
    http://dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=2073

  4. 5

    For øvrig skriver Ola Larsmo en svært interessant artikkel om språkets legitimering av handlinger og holdninger:

    “Jag tror att insikten har börjat sjunka in att en ”ensam galning”, vare sig han heter John Ausonius, Lee Harvey Oswald eller Behring Breivik, aldrig är ensam. Den ”ensamme galningen” verkar i ett sammanhang, i ett nät spunnet av ord och meningar.”

    http://www.dn.se/kultur-noje/essa/ola-larsmo-sa-kan-spraket-bana-vag-for-massmord

  5. 6

    Jeg har skrevet om Hvordan sosiale medier hjelper oss i tragedien – Norge 22. juli og USA 11. september
    http://blogg.origo.no/-/bulletin/show/673437_hvordan-sosiale-medier-hjelper-oss-i-tragedien-norge-22

  6. Gunnar Larssen #
    7

    Bra oversikt! Kunne hatt en egen kategori for norske stemmer på engelsk? Eirik Bergesen traff godt min sin analyse de første dagene i Huffington Post: http://www.huffingtonpost.co.uk/eirik-bergesen/norway-is-passing-the-tes_b_908008.html

  7. Geir Arne Bore #
    8

    Noen tilbakemeldinger, har ikke rukket det før. Takk for tips til gode og relevante innspill. Har vel stort sett fått lagt dem inn nå. Til Gunnar: Har vært litt forsiktig med å ta med alle beskrivelsene fra nordmenn som skriver for utenlandske medier fordi det ikke nødvendigvis har tilført mye nytt, og fordi jeg er litt forsiktig med å gjøre oss for fascinert av hva som står om Norge i utenlandske medier. Men enig i at den var god.

    Til anonyme Jon Historiker: For meg er det bare en ting som er trist om dagen, og det er det som skjedde på Utøya og bomben i regjeringskvartalet. Alt annet er uviktig. Dette er heller ikke en tid for millimeterfordeling til ulike fløyer, men for å sørge og ha en god refleksjon. I avisen har vi vært nøye med å dempe den politiske debatten i denne perioden. Men for å ha sagt det, så har vi hatt tanker fra både en fra SV og fra Ove Vanebo i Frp. Her på bloggen har jeg utelatt de mest krasse angrep fra enkelte på venstresiden mot helt lovlige politiske standpunkt. Jeg har også tatt med Anfindsen i Honestthingking. Tror også gode stemmer som Bjørn Stærk og mange andre sørger for en god bredde. Jeg har fulgt Document.no, men ikke sett det svaret du henviser til. Jeg følger deg ikke i den kritikken, for å si det høflig. Og når du bruker ord som at at Øgrim ble “knust”, så er jeg bekymret for debattnivået ditt i en tid hvor omtrent alle oss andre ser behovet for en avdempet debatt.

  8. 9

    Til info, spekulasjonen min om å ha diskutert med Behring Breivik var feil – en annen leser sier det var han, og han har forøvrig siden moderert seg.

    Men diskusjonen jeg linker til der fra 2005 kan være interessant som eksempel på retorikken det er snakk om.

  9. Geir Arne Bore #
    10

    Takk. Har oppdatert på dette punktet.

  10. Marte Lid #
    11

    Hei Geir Arne. Bra side med masse intr. linker. I dagene etter 22.07.11 fulgte jeg mye med på Twitter og fant bra artikler der stadig vekk. En artikkel jeg fant het noe slikt som “Norway har no idea what they have contributed to the balance in the world” og handlet om hvordan ABBs terrorhandlinger har utlingnet balansen mellom “Muslimene” og “Vesten”. Men finner den ikke igjen – sett noe som minner om dette?

  11. Geir Arne Bore #
    12

    Ja jeg har sett den, men tok den ikke med siden jeg har prøvd å ikke ta med altfor mye sorghyllester til den norske måten å takle terrorangrepet på. Det ble litt navlebeskuende i en tid hvor jeg mener sorgen får være viktigst, deretter analysene og debattene. Men det er mulig saken var dypere enn som så.

  12. Geir Arne Bore #
    13

    Marte: Det var kanskje denne You-Tube-videoen du så: http://www.youtube.com/watch?v=PcPrBBAh5tY&feature=share

  13. Knut Olav Åmås #
    14

    Hei, Geir Arne. Jeg har ikke skrevet om Bruce Bawer nå, slik du ser ut til å tro (kanskje fordi mobilutgaven til Aftenposten gir deg datoen 1.8.11 hvis du laster opp en artikkel 1.8.11 – uansett når den er skrevet. Underlig). Artiklene skrev jeg i Aftenposten 3.5.06 og 27.5.09. Jeg fremhevet poenger hos Bawer som jeg fant spesielt relevante under karikaturstriden, nemlig presset mot liberale verdier fra islamistisk, militant fundamentalisme. Det finnes mange andre deler av Bawers tenkning jeg ikke abonnerer på, og som andre har fremhevet, blant annet frykt for en omfattende islamisering av Europa og konspirasjonsteoriene om Eurabia. Mvh Knut Olav

  14. Geir Arne Bore #
    15

    Takk for oppklaring. Beklager sammenblandingen. Min feil. Så det ble linket til innlegget, men burde sett at det var et gammelt innlegg fra en tidligere debatt. Og som Nesbø skriver i New York Times, så er fortiden et annet land nå. Har tatt bort henvisningen og lenken.
    Mvh
    Geir Arne Bore

  15. Jon Historiker #
    16

    Ufint å komme med slikt Bore. “jeg er bekymret for debattnivået” Her presterer du å komme med ufine antydninger uten å bruke et eneste argument. Sånt synes jeg du bør holde deg for god til. Du sitter med mye innflytelse ved å kunne velge ut og avisen din er vel ikke akkurat kjent for å være så veldig balanserte når det gjelder disse temaene. Når du gjengir slikt som du har gjort her i denne debatten så burde det være påkrevet at du også kommer med den angrepne personens tilsvar. Det er grove beskyldninger som blir fremsatt i disse dager mot de som har benyttet seg av alternative diskusjonefora. At du kaster deg på med dette uten å også legge ved svaret er etter min mening dårlig journalistikk. Du gjengir temmelig ukritisk et angrep fra Øgrim som er svært svakt skrevet og med stygge underliggende beskyldninger.

    Du kunne kanskje komme med en beklagelse for det fremfor å skulle antyde noe om debattnivået…

    Et konkret spørsmål; Hva nøyaktig er det du er bekymret for? Ønsker et konkret svar på det ettersom det ligger en ganske grov antydning i dette. bl.a. fordi du sier “alle vi andre” og hinter til terroraksjonen?


2Trackbacks/Pingbacks

  1. Om #ffnor og digitalt tunnelsyn « ujevnheter 29 07 11
  2. LNU samler tekster om 22/7 « ujevnheter 01 08 11