Den farlige spritfylla i ungdomsmiljøene
Reportasjene om ungdommene fra Drammen som nesten setter livet til på spritfyll, bør være en kraftig vekker for mange festmiljøer og foreldre. Stort sett er det all mulig grunn til å rose dagens ungdom for å være et hakk mer fornuftige enn sine forgjengere. De drikker mindre alkohol, røyker mindre og bruker mindre narkotika. Etter en periode med alkoholvekst, særlig blant kvinner, tyder de siste nasjonale tallene på en demping av alkoholforbruket hos tenåringene.
Men spritfyll i ungdomsmiljøer er en svært bekymringsfull trend. Sannsynligvis er det noe av det farligste et menneskegjør gjennom livet. Spritfester hos unge vil ta liv, og i tillegg er det en klar sammenheng mellom alkoholrus og faren for voldtekt og skader.
Det kommer innimellom slike rusuvaner som må bekjempes. Ecstasy var det på 90-tallet. GHB og annen idioti har vært det i enkelte miljøer. Og rapportene fra politiet og andre om en hemningsløs spritfyll, gjerne i form av smakstilsatte shots, krever en tilsvarende motreaksjon. Den siste trenden er den farligste. Den lovlige varen alkohol, og spesielt sprit, er flere i sum mer skadelige enn de illegale og farlige rusmidlene.
Den viktigste bidragsyteren for å ta tak i denne uregulerte festkulturen er foreldrenes kollektive holdninger, slik det formidles i dagens avis av en mor som mistet datteren. Det er en klar sammenheng mellom foreldregenerasjonen evne til å si et tydelig nei til ungdomsdrikking og på unges drikkevaner. Dette er enda tydeligere i forhold til å ikke sende med alkohol. Så er det selvsagt så store individuelle forskjeller at hver enkelt foreldre ikke kan lastes for at en ungdom skader seg i fylla, men den generelle sammenhengen er veldig klar.
Like viktig er det å slå fast at det er en myte at alle unge drikker. Det bidrar til å presse unge til å drikke tidligere. Men det er en stor og solid gruppe som ikke drikker alkohol, og de fortjener all respekt og støtte fordi det gjør det lettere for andre å si nei til drikkepresset som oppstår.
Leder i Drammens Tidende, onsdag 26. januar 2010
