Redaktørbloggen

Opplagstallene for avisene i Buskerud bekrefter at alle dagsavisene har utfordringer, selv om avisene ikke svekker sin posisjon som den klart viktigste lokale nyhetsformidleren.

For Drammens Tidende er nedgangen i fjor på 1.443 eksempler, eller 3,7 prosent. Det er færre enn året før. Nå utvikler også opplaget seg i tråd med den generelle trenden for store lokalaviser, mens avisen i flere år har vært blant de avisene som har falt mest i opplag.

Det overraskende i år er at også de mindre lokalavisene sliter i møtet med leservanene. Både Hallingdølen, Laagendalsposten og Ringerikes Blad går nå ned i opplag. Bare vår søsteravis Røyken og Hurum avis har merkbar økning. De andre fådagersavisene står på stedet hvil.

Tallene bekrefter at vi som bor her er like opptatt av lokale nyheter, men at lesertrenden går fra avis til nett. Eller min favoritt: Kombinasjon av dagsavis og nettavis. Papiravis leses også færre dager i uka, og mer i retning av den minste lokalavisen. En annen viktig årsak til at Drammens Tidende har gått mer ned enn trenden, har vært at avisen gikk fra å dekke hele Buskerud til å være lokalavis for Drammensregionen, inkludert Midtfylket.

Opplagsfallet er bekymringsfullt fordi det fremdeles er papiravisens inntekter som finansierer jobben med å være nyhetsformidler og møteplass for lokalmiljøene. Men samtidig leses denne avisen av oppimot 70 prosent hver dag i de fleste kommunene, og leses langt mer gjennom en uke enn alle de andre avisene i Buskerud til sammen. Den sterke posisjonen gjør meg trygg på at vi skal ta våre på vårt samfunnsoppdrag og tjene lokalsamfunnene minst like godt i årene som kommer.

Med vennlig hilsen

Geir Arne Bore

Nå skal debatten under artiklene på dt.no bli enda bedre. Alle som vil kommentere direkte må nå registrere seg med mobilen på en enkel måte. 

Det siste halvannet året er det blitt en mye mer konstruktiv debatt på dt.no på etter flere tiltak som har  fjernet innlegg fra de få som har kommet med hets. Det har skjedd enkelte overtramp, men de blir i hovedsak raskt fjernet. Nå skal debatten bli enda bedre. Natt til torsdag tok vi i bruk et nytt publiseringssystem som gjør det mulig med en bedre registrering.

Debattinnleggene kan legges inn på flere måter:

• Du skriver inn mobilnummer, og får en melding med en enkel kode som skrives inn. Da legges innlegget rett ut. Dette stopper ikke overtramp, men gjør det lettere å finne personen og følge det opp. Vi oppfordrer alle til å bruke navn, men det er fremdeles mulig å opptre anonymt. Det kan være gode grunner for det. Mobilregistreringen gir også tilgang kontoen på «Min avis», hvor leserne kan holde styr på abonnementet sitt.
• Det blir fremdeles mulig å kommentere uten å registrere seg, men de kommentarene vil forhåndsgodkjennes før de slipper til.

Det er ulike oppfatninger av hvor strengt debatten skal modereres. Vi ønsker å ha en rimelig romslig debatt som kan engasjere mange, men uten hets.

I tiden framover vil vi utvikle debatten videre. Blant annet gjennom å få en kobling til Facebook slik at bidragsyterne identifiserer seg gjennom den kontoen. Vi vil på litt sikt også ha et bredere forum for samfunnsdebatt enn vi har nå.

Jeg håper flest mulig benytter seg av debattmulighetene. Debatten kan berike, nyansere og føre en nyhetssak videre. Vi følger debattene for å fange opp gode innspill, rette opp eventuelle misforståelser i saker, og passe på at det ikke skjer overtramp. Vi har som et hovedmål å være den viktigste møteplassen for samfunnsdebatt her i området. Det er viktig at debatten foregår i et åpent landskap slik at flest mulig får anledning til å følge og delta i debatten.

At Drammens russetog er avlyst av 17. mai-komiteen, utløst raskt et sterkt engasjement fra russen etter nyheten på dt.no sent torsdag. Flere tusen har engasjert seg i saken, og det nærmer seg debattrekord på dt.no. Tilbakemeldingene fra russ, politi og andre politikere er også slik at det enstemmige vedtaket helt sikkert ikke er den endelige løsningen om drøyt tre måneder

Komiteens leder Lavrans Kierulf åpnet da også i går for en dialog med russen for å se på alternative løsninger til vedtaket. Tilbakemeldinger fra andre politikere i Drammen viser at det i partiene ikke er like stor enighet som i komiteen. Når russepresidenten i tillegg uttrykte en viss forståelse for at fjorårets tog ikke holdt mål, så ligger alt til rette for en bedre løsning.

En dialog og ny løsning er fornuftig i forhold til å fortsette med en tradisjon som i utgangspunktet er hyggelig. Utviklingen i denne saken er også en grei bekreftelse på at det alltid er lurt med dialog med berørte parter før det blir gjort et vedtak, og ikke etter.

Heldigvis er 17. mai-bråk av denne typen av livets enkle konflikter, enten det gjelder russetoget, ballongsalg eller om Konnerud skal ha sitt eget tog. Det har vært flere avgjørende konflikter knyttet til 17. mai-feiringen i norsk historie, det er derfor dagen står så sterkt. Men i russetogdebatten står det strengt tatt ikke noen viktige prinsipper på spill, bortsett kanskje fra spørsmålet om hvor mye det offentlige skal bestemme. Den viser også at man ikke skal undervurdere avgangselevenes forventning til å avslutte 13 års skolegang på den mest rituelle måten.

Dette er sikkert også en strid det er greit å legge bak seg før komiteen og ordføreren paraderer først i 17. mai-toget, forhåpentligvis fri for konflikter og russeopptog. Så får vi håpe at det store engasjementet som oppvises i denne saken kan føre til en noe mer underholdende løsning i forhold til russetoget. Og kanskje et engasjement som smitter over på andre viktige områder ellers i livet. 

Leder i Drammens Tidende, lørdag 30. januar 2010

Flertallet i Nedre Eiker er innstilt på å få felles legevakt i Drammen, men saken er nok  ikke avgjort før vedtaket er gjort. Det er ingen enkel avgjørelse kommunen skal ta, og debatten engasjerer bredt etter gårsdagens artikkel.

 Alle vil ha legevakt i nabolaget, men det er vanskelig å se for seg en faglig god legevakt i Nedre Eiker ut fra lokale ekspertvurderinger og nasjonale anbefalinger. Kommunen er mindre enn anbefalt for legevakt med god og robust bemanning. En fortsatt legevakt vil bli dyrere, og basere seg på innleide vikarleger fordi det ikke er nok fastleger som vil kunne gå legevaktturnus. Selv om legevakten skulle bli værende, vil spørsmålet jevnlig dukke opp.

I valget mellom å samarbeide med Øvre Eiker eller med den interkommunale legevakten i Drammen, er fagmiljøene relativt klare i sin anbefaling. Tross fordeler og ulemper med alle valgene er det vanskelig å overse konklusjonen om at felles legevakt i Drammen er best. Jevnstore Lier valgte i sin tid en slik løsning. Spesielt når regnestykket er flere millioner bedre. Selv om en legevakt i nærmiljøet er viktig, oppveier neppe nærheten ulempene og konsekvensene en dyrere løsning kan få på annen omsorg.

 Utfordringen for en felles legevakt i Drammen er reiseveien, spørsmålet om den kan håndtere de lokale behovene godt nok, og om den kan bli for stor. 120.000 mennesker vil da sokne til legevakten. De spørsmålene må det være gode svar på før avgjørelsen tas.

Med i vurderingen må det også vurderes hvordan dette er med på å påvirke status og utviklingen av Nedre Eiker. Selv om dette isolert ikke er like viktig som liv og helse,  må summen for Nedre Eikers utvikling være positiv når året er omme. Mange andre faktorer enn legevakten er viktige i den utviklingen. Men det er ingen grunn til å undervurdere betydningen av gode helsetilbud og farene ved dårlige, enten de er i lokal eller regional regi. Og det er også en styrke for kommunen og regionen om det kan lages gode regionale løsninger på viktige områder.

Leder i Drammens Tidende, fredag 29. januar 2010

Det var ikke bare politikerprat da kommunalminister Liv Signe Navarsete sa at hun var imponert over Modums satsing på å gjøre folk friskere. Det er to spennende perspektiver på åpningen av Frydenberg rehabiliteringssenteret i Modum i går.

Den ene er at Modum ligger i forkant på utviklingen i årene som kommer hvor kommunene i større grad tar seg av syke personer framfor sykehusene. Samhandlingsreformen er det neste store prosjektet i Helse-Norge, med Drammens eksrådmann Nils Wisløff som sentral leder.

Både for å hindre at folk blir for syke og hjelpe dem friske har Modum vært så tidlig ute at Modum-modellen har blitt et eget navn for forebyggende innsats. Slik satsing må selvsagt vurderes opp mot å gi de eldste et godt tilbud, men det er uansett denne gruppen som vil være de viktigste brukerne av senteret.

Det spennende med samhandlingsreformen er om den kan få til et bedre og mer effektivt helsevesen enn i dag. Da må ambisjonene være realistiske. Et problem med det forrige store prosjektet, NAV-reformen, har vært urealistiske ambisjoner i forhold til virkeligheten.

Det andre spennende perspektivet på det nye senteret er Modum som et samlingssted for helsetjenester. Kommunal satsing og private aktører som Modum Bad og Vikersund Kurbad gjør at helsefag gir flest arbeidsplasser i kommunen. Selv om noen private aktører har gått tapt, er det et miljø som kan tiltrekke seg folk og nye aktører.

Slike solide fagmiljøer er og kan bli viktige for regionen, hvor både Modum og i Drammen har noen av de mer solide helsefaglige miljøene. Senest denne uken ble verdien av å slike kompetente miljøer svært synlig. For når legemiddelgiganten MSD avgjorde at hovedkontoret fortsatt skal ligge i Drammen, så var det sterke helsefaglige miljøet i området en viktig del av begrunnelsen.

Leder i Drammens Tidende, onsdag 27.  januar 2010

Det er vanskelig å være uberørt av historien fra foreldrene som i dagens avis forteller hvordan det har vært å få et barn som har Downs syndrom og en alvorlig hjertefeil. Det henger dessverre ofte sammen. Ekteparet formidler to viktige fortellinger fra en vanskelige situasjon. 

Den ene fortellingen er hvor viktig det er å respektere  valgene foreldre tar i forhold til å få syke barn. I dette tilfellet betyr det å aldri sette spørsmålstegn ved å føde et barn med redusert funksjonsevne. Barnets verdi er det samme uansett funksjonsnivå. Dessverre er det foreldre som opplever spørsmål ved sine valg, og også et mer eller indirekte press til å velge svangerskapsavbrudd. Helsevesenet må informere om utfordringene, men det må være balansert og ikke oppleves som et press.

Bakteppet er en utvikling hvor legevitenskapen gjør det mulig å oppdage sykdom hos fostre tidligere i svangerskapet. Det ser ut til å være flere som velger svangerskapsavbrudd når det er oppdaget Downs syndrom. Samtidig er oppfølgingen av barn med Down blitt bedre, og  mange får bedre  funksjonsevne og helse enn før. De to utviklingstrekkene viser at den etiske debatten må holdes levende. Vi skal ikke lenger enn til Danmark før alle gravide screenes, og det fødes langt færre barn med Down. På et overordnet nivå må de problematiske sidene med denne utviklingen diskuteres, selv om valget hver kvinne tar må respekteres fullt ut.

Den andre fortellingen i dagens reportasje er den gode hjelpen familien har fått på sykehuset, og som de vil takke for. De er ikke alene om å oppleve hvordan syke barn prioriteres høyt på sykehusene. Selv om det finnes unntak, så er grunnfortellingen fra foreldre med syke barn at oppfølgingen har vært god. Det er oppfølgingen senere hvor erfaringene er langt mer blandet. Gjennomgående er de fleste tilbakemeldingene positive, og undersøkelser viser at de som har mest brukt for sykehusene også er de mest fornøyde. Dette banale faktum er det viktig å bli minnet om i debatten om kvaliteten på helsevesenet.

Leder i Drammens Tidende, lørdag 23. januar 2010

Reportasjen det vises til er ikke publisert på nett ennå. Den er tilgjengelig som eavis

Skal man straffes økonomisk for å finne de beste løsningene for barna når foreldrene skiller lag? Slik er det dessverre på flere måter med dagens støtteordninger, og dagens reportasje viser det til fulle: En separert mor i Drammen får ikke støtte fordi hun og barnas far bor for nært hverandre. Den beste løsningen for barna, gir et økonomisk tap.

Det er ikke det eneste eksempelet. Delt omsorg kan være den beste løsningen i mange skilsmisser, men er ofte mindre gunstig økonomisk enn å ha hovedomsorgen.

Det har vært og er gode grunner til støtteordninger ved skilsmisser. Det kan være ødeleggende for økonomien til den ene eller begge partene, og en tredel av alenemødrene har en inntekt under den definerte grensen for fattigdom. Men på grunn av økt likestilling og kvinners yrkesdeltakelse er det mer naturlig å vurdere delt omsorg eller andre løsninger som kan redusere belastningen en skilsmisse er for de fleste barn.

Det er en utfordring for samfunnet hvis støtteordningene tross endringer fremdeles står i veien for slike løsninger. Fremdeles taper mange kvinner økonomisk på å dele omsorgen for barn med faren. Samtidig er flere av ordningene så kostbare at de ikke kan være universelle for alle skilte foreldre hvor begge parter har grei økonomi.

Det er vanskelig å lage støtteordninger som treffer riktig og rettferdig. Skilsmisser berører så mange og så forskjellig, slik Lev Tolstoj så universelt åpnet sin skilsmissebok Anna Karenina med setningen «hver ulykkelig familie er ulykkelig på hver sin måte». Kanskje er løsningen å utvikle enda mer universelle ordninger, og forbeholde ytterligere støtte til de som kan dokumentere behov. Men det har også problematiske sider i forhold til rettigheter og individuelle ytelser. 

Uansett blir det feil om støtten skal avgjøres som i dagens reportasje av et målebånd, et byråkratisk regelverk og et stykke skjønn. Det skal ikke straffe seg å finne de beste løsningene for barna.

For å få slutt på omskjæring er det nok like viktig å fokusere på hodet som mot underlivet. Kjønnslemlestelse er et av de verre overgrepene som kan ramme unge jenter i flere afrikanske land. Frykten er stor for at denne uskikken følger med til Norge og Drammensregionen, selv om 15 år med forbud knapt har avdekket slike overgrep på jenter vokst opp i Norge.

At ingen er dømt, og at vi ikke vet om dette rammer jenter i Norge, har ikke gitt nok trygghet på at familiene ikke tar med seg denne straffbare uskikken. I naboland er det anslått at barn blir sendt til familiens hjemland for å bli omskåret. Skjer dette også her, er det dessverre barn her i regionen som er rammet eller har grunn til å leve i frykt.

Dette har gitt mange tiltak og en handlingsplan mot kjønnslemleste i Norge til en pris på 20 millioner i året. Behovet for å hjelpe omskårne, viste reportasjen fra Sykehuset i Buskerud hvor 44 kvinner har fått hjelp.  

Det nye forsøksprosjektet i Lier og Drammen skal tilby familiene fra risikoland samtaler og frivillig underlivsundersøkelser til jentene. Tiltaket er spennende og kan bli utvidet til hele landet, selv om det er svakheter med frivillige opplegg. Men det er også et tankekors i forhold til hvor langt man skal gå i den gode ambisjonen at det ikke er avdekket mer, selv om åpenhet på dette området er vanskelig og tiltakene helt sikkert har virket forebyggende.

Lederen for somalisk kvinnegruppe i Drammen stilte et svært viktig spørsmål ved denne prioriteringen i avisen i går.  Hun representerer en gruppe hvor mange kvinner er lite integrert, og utsatt i forhold til viktige sosiale indikatorer, og hvor det er mangel på tiltak.  Å prioritere tiltak for å gi disse en mer fullverdig plass i samfunnet i forhold til språk, utdanning og arbeid er svært viktig i seg selv.

I tillegg kan en slik innsats som treffer kjernen i all integrering, være minst like forebyggende som mer isolerte tiltak mot kjønnslemlestelse.

Leder i Drammens Tidende, onsdg 20. januar 2010

Frp går inn i en viktig og vanskelig debatt hvor hensynet til ytringsfrihet møter krav om respekt for religiøs overbevisning. Partiavisens redaktør, og varaordfører i Svelvik, Børge Sandnes sørger for at en artikkel om ytringsfriheten er illustrert med en Muhammed-tegning, selv om ansvarlig redaktør Geir Mo i går gikk over til å kalle det et religiøst motiv. 

Bakteppet er drapsforsøket mot tegneren Kurt Westergaard 1. januar, og alt som har skjedd etter at Muhammed-karikaturene ble trykket i Jyllands-Posten høsten 2005. Tegneren fortjener all støtte. Drapsforsøket og bombeplaner mot avisen har skapt en ny debatt om mediene var for forsiktige til å publisere bildene sist, og flere har publisert dem i det siste uten at det har skapt reaksjoner nå.

På den ene siden står ytringsfriheten som et overordnet prinsipp, og man skal stå solidarisk mot ethvert angrep. På den andre siden står hensynet til menneskers tro. Begrunnelsen til norske medier for å ikke publisere da striden raste som verst, var det etiske regelverket som krever respekt for menneskers livssyn. Men det lå også taktiske vurderinger til grunn i en betent situasjon, og i ettertid er det ikke det stolteste øyeblikk i pressefrihetens historie.

Frp er forberedt på reaksjoner fra muslimske fundamentalister. Utfordringen til Frp er at dette kan såre langt flere muslimer enn de få norske fundamentalistene. Alle skal tåle å få utfordret sine verdier, men det bør ikke være et mål i seg selv å såre andre menneskers tro. Muslimske representanter gjør i DT i dag rett når de vil overse utspillet, selv om de sier at det oppleves sårende.

Frps utfordring er også at mange krasse utspill i forhold til islam gjør at partiet vil bli mistenkt for å skape en konflikt som igjen setter partiet i sentrum av debatten.

Den som best har oppsummert dilemmaet er apostelen Paulus i Det nye testamente i brevet til menigheten i Korint: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.»

Leder i Drammens Tidende,  lørdag 16.januar 2010

Jeg har tatt bort en bisetning, hvor det stod at Aftenpostens faksimile av karikaturene fra 2005 ikke skapte noen reaksjoner. Dagen etter kom meldingen om flaggbrenning i Lahore pga publiseringen.

Jordskjelvet på Haiti vil kreve en global hjelpeinnsats som hver og en av oss bør bidra til. Det er vanskelig å komme utenom en slik forpliktelse når bostedsadressen er en av verdens rikeste og mest beskyttede regioner.

Selv om skjelvet primært har rammet én by, så er det den en av de fattigste byene, med dårlig infrastruktur og tett befolket med 3,5 millioner innbyggere. Vi vet ikke omfanget ennå, men det blir enda mer katastrofalt hvis det ikke kommer en storstilt hjelpeinnsats fra nasjoner og nødhjelpsorganisasjoner, med bistand fra vår lommebok.

Katastrofen rammer fem år etter tsunamien som tok livet av over 200.000 mennesker, mange av dem fra vår region. Det er en av de få globale naturkatastrofene som har rammet vårt område sterkt, Fremdeles er det familier her  som er sterkt preget av tapet av sine nærmeste.

Tsunamien utløste en imponerende hjelpeinnsats, og bidro sterkt til at katastrofen ble begrenset til de som ble direkte rammet av flodbølgen. Verdenssamfunnet samlet seg til en felles innsats. Innsatsen må gjentas nå fordi katastrofen er så stor og den lokale infrastrukturen så svak.

Selv om denne katastrofen ikke rammer vår region like direkte som tsunamien, er det viktig at vi er like hjelpsomme med lommeboken til alle de hundretusener som trenger nødhjelp og til oppbyggingen som følger.

Her er kontonummeret til noen av de sentrale norske aktørene som er til stede på Haiti:
Røde Kors:  Kontonummer 8200 06 08331
Givertelefonnummer 820 44001
Kirkens Nødhjelp: Gavekonto 1594 22 87248
Leger uten grenser:  Gavekontonummer 50100547500
Unicef: Gavekonto 1644 04 09400
Care: Givertelefon nr. 820 43 053 (kr 100)
Bankkonto: 8200 01 40046
Redd Barna: Kontonummer: 8200 01 05453
Givertelefon: 820 44 789