Jeg legger ut lederen fra lørdag 12. mai fordi vi har mange sider på dt.no som berøres av den og det har kommet mange hyggelige tilbakemeldinger på lederen:

For alle med barn på vei inn i ungdomsalderen er det lett å bli skremt av farene som ungdomstiden gir. I det store bildet er det ikke grunn til det.

Vi har jevnlig førstesider som viser at de grenseløse mulighetene som dagens samfunn gir på mange områder, kan gi store utfordringer. I går var det ungdomsfester som utartet til så store fylleslag at lensmannen i Nedre Eiker vil sette en stopper for det, og i fjor skrev vi om spritfester i Drammen som nesten tok livet av unge jenter.   n Ungdomsskoleelever ned til 13 år har spilt inn sexvideo her i regionen som politiet nå vurderer, skriver vi i dagens avis. For litt siden skrev vi om hvordan unge på Gulskogen skole mistet søvnen på grunn av nettbruk og mobil. Slik kan vi holde på med lignende eksempler knyttet til voldelige spill, forbruk, overvekt og manglende mosjon.

Heldigvis er dette bare en del av bildet. Det er store bildet er at dagens unge er fornuftige og ikke oppfører seg noe dårligere enn sine foreldre og andre ungdomsgenerasjoner.  Noen eksempler: De siste årene har det vært en nedgang i bruk av alkohol og narkotika hos unge. Elevene har framgang i lesing, matematikk og naturfag i den siste internasjonale elevundersøkelsen PISA. Flere fullfører videregående skole, og flere tar høyere utdanning selv om langt flere vokser opp i hjem hvor norsk ikke har vært fødselsspråket.

Det politiske engasjementet er i stor grad like stort, selv om det finner litt noe formater. Og når det gjelder mosjon, så oppgir dagens unge at de trener mer enn for ti år siden. Mange idrettslag i regionen har større oppslutning enn på lenge.

Selvsagt er det mange utfordringer for ungdommen, og enhver ny mulighet har selvsagt innebygd noen farer for misbruk. Det har alltid skjedd. Men for hver negativ trend, så er det minst like mange positive. Som at de unges tannhelse er bedre enn på lenge.

Vi skal ikke ta lett på de utfordringene som ligger der, og vi skal gjøre vårt beste for å støtte unge til å gjøre de gode valgene. Men dette henger ikke bare på de unge. Mange av utfordringene de unge møter er et speilbilde av foreldrenes valg og vaner. Det gjelder alt fra forsvunnet nattesøvn på grunn av medievaner til matvaner og de langt mer alvorlige utfordringene fra rus til utdanningsnivå.

Her er et brev til leserne som kom 29. februar som handlet om endringer i papiravisen, men også om hvordan vi arbeider med å differensiere mellom nett og avis.

——

På skuddårsdagen kommer vi med en litt ny utgave av Drammens Tidende. I tillegg til våre faste abonnenter, sendes avisen ut til alle husstandene i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Vi presenterer i dag nye sider i avisen, som vil styrke Drammens Tidende som en relevant og komplett avis for alle i regionen.

• En side med de viktigste innenriksnyhetene fra resten av Norge . Dette kommer etter ønske fra mange, og som et tillegg til alle de lokale nyhetene.
• Egne sider hver uke på jobb og karriere . Dette vil forsterke vår dekningen av arbeidslivet.
• Ny serie på lokalhistorien de siste 180 årene starter i dag, for å markere at Drammens Tidende startet i 1832, som landets nest eldste avis.
• Vi håper også du setter pris på utviklingen vi har gjort med avisen den siste tiden, i tråd med vårt mål om å bry oss og bevege leserne.
• Mer vekt på nyheter fra lesernes lokalmiljø . De siste årene har det blitt flere artikler fra hver kommune. Det gjelder spesielt for de store kommunene Drammen, Lier, Øvre Eiker og Nedre Eiker, hvor vi får fram flere viktige saker, og vil ha saker hver dag i avisen.
• Vi følger de viktigste sakene dypere , og vil leserne innsikt på sentrale områder i hverdagen.
• Barne-og ungdomsidrett og kultur i kommunene blir fulgt bedre.
• Forskjellen på den daglige avisen og nettavisen er blitt større . De utfyller hverandre framfor å overlappe. Det er et tydelig skille på hva papiravisens egne saker gir av innsikt, overblikk og leseropplevelser, og hvordan hendelsene fortløpende dekkes og utvikles på dt.no.
• Vil skal utvikle oss videre, i tråd med at lesernes forventning til avisen øker. De neste ukene vil vi oppsøke mange lokalmiljøer for å få gode innspill til hva som gjør avisen viktig og interessant for leserne våre. Sammen gjør vi avisen bedre. Jeg takker også for innspill på e-post til meg.

Det var en hyggelig kveld for noen uker tilbake da Drammens Tidende fikk mange priser for flere av våre journalistiske bidrag i 2012.

Her er oppsummeringen på dt.no

Det er alltid fint å bli verdsatt for den jobben som er gjort.

Enda viktigere er det juryene har valgt ut saker som det har vært viktig å gjøre en god jobb på i året som gikk. Jeg skal trekke fram to av tildelingene fra juryen spesielt.

• Den store satsingen på maktserien vant hovedprisen, og det var en viktig prioritering fra redaksjosnen i året som gikk.
• Lisa Selin fikk fotoprisen samlet for sitt verdige bilde av sorgen på Bragernes torg to dager etter 22. juli. Det er umulig å feire et slikt bilde, men det er et viktig bilde som favner den felles sorg alle følte og den forferdelige situasjonen som Utøya-overlevende fra AUF i Buskerud  var i når de møttes sammen med alle de sørgende på Bragernes torg. Vi har mange oppgaver i en slik katastrofe, og en av dem er å formidle fellesskapets sorg uten å gå for tett på ofrene. Det klarte Lisa med det bildet.

2011 ble kontrastene år for Drammens Tidende. Vi ble utfordret av terroren 22. juli, men kunne også juble sammen med byen som ble 200 år.

Denne bloggen har ligget litt innaktiv i noen måneder av ulike grunner. Nå er den hentet opp igjen, tilgangen er i orden igjen, og vi har fått en bedre måte å få den synlig på fronten på. Jeg syns det er fint å ha en slik blogg for å ha en kanal for å kunne skrive om hva vi gjør, og hvilke vurderinger vi har gjort.

Jeg kommer til å legge ut noen saker fra de siste månedene som det er greit å ha etterpublisert på bloggen.

Det er dessverre mer sannsynlig at planene om å bygge et nytt sykehus i Drammen har tapt den politiske dragkampen om helsemilliardene enn at departementet plutselig finner ut nå at det må utredes alternative sykehusplaner. Derfor er en utsettelse av sykehusplanene i beste fall konsekvensen av den utredningen som nå skal starte opp. Det er langt større grunn til å frykte at regjeringen ikke ønsker å satse på å bygge ut et større områdesykehus i drammensområdet i overskuelig framtid.

Det kan selvsagt hende at Helse- og omsorgsdepartementet har funnet ut nå at jussen plikter dem til å utrede alternative løsninger til det som kom som et klart mandat for et drøyt år siden: Å bygge det nye sykehuset i Drammen på den eksisterende tomten. Det ville vært et katastrofalt dårlig politisk og juridisk håndverk hvis beskjeden på tampen av 2010 om å skrinlegge Gullaug og satse alt på Drammen var tatt på feil grunnlag. Hvis dette virkelig er tilfellet kan i så fall naboene til dagens sykehustomt og tilhengerne av andre alternativer i og rundt Drammen være fornøyde med en omkamp. Da kan det brede politiske flertallet i Drammen og Buskerud, som har stått sammen om en slik løsning fordi det har vært sett på som det eneste realistiske alternativet, ha all grunn til å føle seg lurt.

Men inntil regjeringen kan bekrefte at den vil satse på en stor sykehusutbygging i Drammen og omegn i nær framtid, så er det større grunn til å frykte at det er pengene og makta som har vært avgjørende for at sykehusplanene er parkert i en ny runddans med utredninger. Regjeringen vil ikke gi en slik garanti, og det er mye som tyder på at hele sykehusstrukturen er i spill.

Det er all grunn til å frykte at gårsdagens noe kryptiske pressemelding fra Buskerud Ap er et kraftig signal om at regjeringen ikke vil investere milliarder i en stor sykehusutbygging på det sentrale østlandsområdet i en tid med eskalerende helseutgifter.  Det vil kunne få store negative konsekvenser for regionens helsetilbud, for hvilke funksjoner som vil ligge her i lokalt, og i forhold til ambisjonene om å utvikle en «helsehovedstad».
Leder i Drammens Tidende, torsdag 19. januar

Sandebandet Plumbo klarte dessverre å ødelegge gleden over sin overraskende Spellemannsseier med en pinlig tullevits om hudfargen til rapduoen Madcon. Madcons Tshawe Baqwa svarte med en grov kvinnekjønnskarakteristikk, og en tredje prisvinner fullbyrdet Spellemansfestens rølpestempel med å helle øl i hodet på Plumbo-vokalist som hadde unnskyldt seg klart, og det under et TV-sendt intervju. 

Hadde ikke dette utspilt seg på direktesendt lørdags-TV, og engasjert halve landet, så hadde det vært best å glemme det som en pinlig episode for alle involverte, slik også Madcon og Plumbo nå legger opp til. Nå diskuteres episoden på alt som finnes av medier og sosiale medier. På den ene siden er de som mener kommentaren er et eksempel på en hverdagsrasisme som stikker dypere i Norge enn man skulle ønske. På den andre siden er de som mener dette er en uskyldig kommentar som alle bør tåle. Det er strengt å kalle utsagnet rasistisk, målt mot den onde og ødeleggende rasismen som omfatter alt fra skyting av barn på Utøya til å utelukkelse av utenlandske navn fra søknader om ledige stillinger, eller hets av muslimer bare det kan tenkes en anledning. Derfor er en del av de sterkeste reaksjonene mot Plumbo-kommentaren overdrevne etter en rask unnskyldning.

Men vi er ikke der at slike kommentarer bare kan avfeies som pinlige ytringer de berørte må leve med. Episoden har en viktigere lærdom enn at hudfargevitser på direktesendt TV er uklok høyrisikosport. Når Madcon-duoen reagerer så sterkt (og dumt), så er det nok fordi de har levd med dette hele livet. Rapperen Timbuktu fra Malmø forskutterte debatten tidligere i uken da han reagerte på hudfargeframstillingen i tegneserien Pondus. Hver for seg er ikke episodene så graverende, men i sum sårer det så mange at det ikke bør godtas eller «leves med».

Den andre erfaringen er selvsagt at det ikke er noe bedre med grove kjønnsuttrykk, noe Plumbo for så vidt heller ikke er ukjente med i sine mer rølpete tekster. Men det er en annen debatt. Men når alt dette er sagt: Gratulerer med prisen, Plumbo.

Leder i Drammens Tidende, mandag 15. januar

Her er lederen i Drammens Tidende torsdag 15. desember, som kommer sammen med et intervju med rektoren på Øren skole som forteller i dagens avis at julemarkeringen i en av klassene ble omgjort til en vintermarkering uten nisseluer av hensyn til barn fra det vi kan kalle et etnisk norsk trossamfunn som ikke feirer. Av hensyn til barna vil hun ikke si hvilket trossamfunn, og av samme hensyn følger heller ikke Drammens Tidende opp innspillene som går inn på hvilket trossamfunn det er snakk om.

Kjør leder:

En markering av jul og religionsdialog

Debatten om nisseluenekten på en klasse i Drammen hadde blitt mer presis hvis skolen hadde fortalt det som det var, og ikke pakket den inn i en lettantennelig religiøs og kulturell begrunnelse som ba om bråk.

Først nå sier rektor at det var hensynet til en etnisk norsk religiøs minoritet blant elevene som var årsaken til at julemarkeringen ble omgjort til en vintermarkering. Det er klargjørende og bevarer samtidig personvernet i forhold til barna.

I utgangspunktet er det feil å la et slikt ytterliggående religiøst ståsted prege skolens julemarkering. Årsaken er foreldre som mangler toleranse for at barna deltar i julemarkeringen. Det er ikke skolens ansvar å løse det på en slik måte. Det er heller ikke i tråd med gode erfaringer fra Drammen for dialog og respekt mellom religioner.

Problemet forsterkes ved at skolen begrunner avgjørelsen ved å skylde på hensyn til andre kulturer og religioner. Det er både feil og kontroversielt i et debattklima hvor kulturforskjeller og tro utløser sterke følelser og stort engasjement.

Mange tolket dette inn i debatten om integrering og islam. Det kom raskt markante reaksjoner fra sentrale og lokale politikere, og i utallige debatter. Der levde den etter hvert sitt eget liv, frikoblet fra den reelle debatten som norsk skole har hatt i hundre år: Hvordan skal skolen håndtere elever fra religiøse minoriteter.

Det uheldige i denne saken er derfor ikke bare belastningen skolen indirekte påførte elevene i et velment ønske om inkludering. Den skapte også en belastning og frustrasjon hos mange muslimer, som nok en gang opplevde å havne i en debatt de ikke hørte hjemme i.

Lærdommen av denne saken er at religion og høytider er så viktig å håndtere bra av hensyn til elevene at skolene må ha enda klarere kjøreregler som fritar enkeltlærere fra å utforme religionspolitikk i praksis. Og når skaden har skjedd, er det bedre å si sannheten innenfor rammene av personvernet enn å pakke det inn i langt mer kontroversiell begrunnelser enn det var grunnlag for.

Leder i Drammens Tidende, torsdag 15. desember

Drammens Tidende går inn i sitt 180 år med nye eiere. Det vil styrke oss, og sikrer at vi kan ta vare på lokalsamfunnene og gi leserne et bedre innhold.Nye eiere har alltid utviklet Drammens Tidende på viktige områder i over 100 år, og slik vil det også bli nå når A-pressen kommer inn på eiersiden.

A-pressen og Edda blir et av de største medieselskapene, og vil favne mer enn hver fjerde trykte papiravis og et flertall av norske lokalaviser. Drammens Tidende vil bli det største lokale mediehuset, og vil få anledning til å prege det nye selskapet på samme måte som vi preger våre nåværende eiere i kraft av vår størrelse og ambisjonene om å utvikle gode produkter for leserne.

Nå skal eierskiftet passere Konkurransetilsynet, så det formelle skiftet skjer først utpå vinteren. Medietilsynet skal også behandle eierskiftet, men det berører ikke salget Et eierskifte er ikke helt uproblematisk i forhold til dagens medielov, men et klart politisk flertall har også ønsket å gjøre om paragrafen som setter en begrensning på hvor mange aviser i en region som kan ha samme eier. Det vil uansett neppe berøre Drammens Tidende.

Eierskiftet vil ikke påvirke den redaksjonelle uavhengigheten og vår forpliktelse overfor lokalsamfunnene. For leserne vil det kunne slå positivt ut på noen andre viktige områder:

• Avisen får mer robuste eiere som kan utvikle avisen og takle krevende økonomiske tider. Vi vil utgjøre en større enhet som kan konkurrere bedre om de nasjonale annonsekronene som er avgjørende for å kunne lage et godt redaksjonelt innhold.
• Vi vil ha større kraft til å lage en god avis og god nettavis og innhold på andre plattformer. Dette gjelder både god avisdrift som kan frigjøre krefter til å lage det beste innholdet fra lokalsamfunnene, og det gjelder i forhold til den digitale utviklingen. Det vil komme leserne til gode.

Selvsagt vil det oppleves rart for noen. Det var en tid da A-pressen og Drammens Tidende ville vært en utenkelig kombinasjon, da det var de politiske skillelinjene som preget avisene og eierskapet. Slik er det ikke nå.

For det første vil Drammens Tidende være garantert sin redaksjonelle uavhengighet. For det andre er Drammens Tidende en uavhengig avis uten ståsted i et politisk parti eller en politisk ideologi. Og for det tredje så er A-pressen først og fremst en profesjonell eier og ikke en politisk eier tross LO sitt eierskap.

Det har også vært en klar holdning fra A-pressens leder i denne prosessen at den redaksjonelle uavhengigheten til hver redaktør og redaksjon skal bestå.

Der hvor det før var en kamp mellom papiravisene i Drammen, helt til A-pressen la ned Fremtiden, så er det nå en kamp mellom lokalavisene og de globale mediekjempene som pøser på med nye tv-kanaler, musikkradio uten innhold, Facebook. You Tube og alle de andre aktørene som kjemper om lesernes tid og annonsørenes kroner. Den kampen er mange ganger tøffere nå enn utfordringen Drammens Tidende møtte fra en konkurrerende dagsavis fram til 2000-tallet.

Rent historisk har Drammens Tidende kommet styrket ut av å få nye eiere.  Det har vi sett siden slutten av 1800-tallet da Buskerud Blad og nye lokale eiere kom inn og både reddet og utviklet Drammens Tidende til å bli en av landets største og beste lokalaviser. Det lokale eierskapet ble kjøpt opp av Orkla for 20 år siden. Det tilførte avisdriften mye profesjonalitet, og sikret en økonomi som gjorde det mulig å utvikle gode og selvstendige aviser.  Orkla-eierskapet gjorde Drammens Tidende og de andre avisene til et forbilde internasjonalt på god avisdrift.

Det var mye uro og frykt da Orkla solgte avisene til engelske Mecom i 2007. Men disse fire årene har gjort den frykten til skamme. De utenlandske eierne har ikke oppført seg noe annerledes enn de norskeide avisene, og men har til gjengjeld støttet opp om en digital utvikling som har vært mer ambisiøs i Edda enn mange andre steder.

Nå er det riktig for Drammens Tidende å bli den viktigste brikken i et samlet lokalaviskonsern i Norge. Selv om vi og andre lokalaviser er de største og viktigste lokale leverandørene av lokale medier, så er det riktig å samle eierskapet slik at vi kan lage det beste lokale innholdet på papir og digitalt inn i framtiden.

 Geir Arne Bore

Ansvarlig redaktør

Vi har fått mye ros for valgdekningen vår, men også klare beskyldninger om at vi  både var kampanjeavis for Tore Opdal Hansen» og «Masud Tidende».

Drammens Tidende sin uavhengige linje har blitt utfordret av noen av regionens viktigste politikere. Aps stortingsrepresentant Lise Christoffersen har beskyldt oss for å fremme Høyres sak, og torsdag gikk ordfører Tore Opdal Hansen ut på sin facebookside med anklager om at meningsmålingen vår var feilaktig, og at vi  gjennom dekningen av målingen ga et for positivt bilde velgeroppslutningen om Masud Gharahkhani og Arbeiderpartiet.

Noe av kritikken settes på kontoen for en opphetet politisk stemning, og blokkene utligner hverandre også med beskyldningene. Andre innspill utfordrer oss mer. Vi har også stilt oss spørsmål om kvaliteten på meningsmålingen to uker før valget da Ap og Høyre ble målt til jevnstore. Vi vet ikke om den var ukorrekt ut over feilmarginen, slik det er fem prosents sjanse for, eller om Ap bare tapte like mye som Høyre vant i sluttfasen. Det var en solid måling utført av Sentio, som er kåret til det mest treffsikre byrået gjennom de to siste valgkampene. Det samme byrået målte Høyre til nesten 50 prosent før sommeren i Drammen og Lier.

Uken etter presenterte vi en prognose for alle kommunene i området, basert på et snitt av nasjonale målinger. Den viste et solid Høyre-forsprang i Drammen, som også har vært avisens analyse av valgutfallet. Et dilemma oppsto da Høyre fikk utført en gallup rett før valgdagen. Målingen var definitivt interessant, men ble til slutt ikke trykket fordi Drammens Tidende i likhet med nesten alle andre medier ikke publiserer partifinansierte målinger, og særlig ikke rett før valget. I ettertid ser vi at det hadde vært behov for en egen gallup for å fange opp de store endringene i sluttfasen. Det skal vi lære av.

Et viktig spørsmål er om vi har vært for opptatt av utfordreren Masud Gharahkhani og ordfører Tore Opdal Hansen i det daglige. Det er et relevant spørsmål om duellen har tatt for mye plass i forhold til de andre partiene og valgkampen i nabokommunene. Det var størst interesse om dette personvalget, men personfokuset kan også gå bekostning av andre saker som er viktige.

Det er mange eksempler på at det har vært et sterkt engasjement fra partiaktivister i dette valget. Enkelte har overskredet verdigheten som burde preget valgkamp. Mens Ap-folk for eksempel falt i staver over en tilfeldig opphopning av artikler fra Høyre-ordførere fire dager før valget, så gikk mange i Høyre i svart over en nettartikkel søndag som fortalte den litt kuriøse historien om at statsministeren ringte for å gi støtte til Masud Gharahkhani. Vi har fått oppsigelser fra lesere som syns den samme artikkelen om Stoltenberg og Gharahkhani både var for snill og for stygg. Vårt fokus på eldreomsorg har blitt anklaget for å både være renvasking av Høyre og kampanjejournalistikk mot partiet. Vi er anklaget for å se verden med nyliberale briller og å være en sosialistavis.

Valgkampen forsterker utfordringen med å lage en avis som samler så bredt i byen og regionen. Det er isolert sett heller ikke noe mål at alle skal være fornøyde, siden en av medienes oppgaver er å utfordre både lesere og makthavere. Men vi skal gjøre det på et uavhengig grunnlag, og på en skikkelig måte. Det har vi i hovedsak gjort i valgkampen, men også her ønsker vi å bli bedre og takker for tilbakemeldinge.