Redaktørbloggen

I dag starter DT aktiv i Drammens Tidende: Den beste guiden og inspirasjonskilden til trening og lokale mosjonsaktiviteter.

DT aktiv vil være et tilbud mer eller mindre hver helg i Drammens Tidende og har en samleside på dt.no/aktiv som blir oppdatert fortløpende. DT aktiv vil gi nyttig og engasjerende innhold:

• Motiverende reportasjer.
• En oppdatert kalender over de store lokale mosjonsarrangementene. Lokale treningsbloggere.
• Egne tilbud til abonnenter på aktiviteter og foredrag.

Vi har startet DT aktiv fordi vi vet at det er en stor interesse for sunn livsstil og trening hos leserne. Vi ønsker å inspirere og å være en møteplass for alle de gode lokale tiltakene.

Det er mange som skriver om trening, men det er ingen andre enn DT aktiv som får fram alle de spennende lokale mulighetene til å delta på arrangementer. Dette vil utvide vår dekning av breddeidrett, og gi et nyttig tilbud til alle som er mer opptatt av egenaktivitet enn den organiserte konkurranseidretten.

Vi håper dette kan inspirere flere til å bli aktive i et samfunn hvor mange får problemer fordi de har en usunn livsstil og beveger seg for lite. Vi ønsker å lage denne siden i et tett samspill med leserne og lokale arrangører av aktiviteter og konkurranser. Har du innspill til en reportasje, et arrangement eller en treningsblogg vi kan dele, så bare ta kontakt med oss.

Manglende offentlig åpenhet, knebling av ansatte mot å uttale seg til mediene, trusler mot journalist og redaktør: På pressefrihetens dag er det ikke bare en skyfri himmel i Drammensregionen, selv om vår hverdag selvsagt ikke er like dramatiske som for enkelte kolleger i andre land.

Anabel Hernández møtte jeg i Kiev i september, da hun fikk prisen «The golden pen of freedom». Hun er truet på livet etter avsløringer om narkokarteller og korrupsjon, redaksjonen ble bombet, og faren ble drept.

Hun fikk prisen på Verdens aviskongress, som i fjor ble arrangert i Ukraina. Der protesterte flere journalister under åpningstalen til landets president, fordi mediene blir så sterkt undertrykt. Som styremedlem i World Editors Forum har jeg de siste årene fått møte disse og andre kolleger som har blitt fengslet, eller flyktet fra landet etter tips om attentat fra en ærlig politimann.

Målt opp mot denne hverdagen er det selvsagt rene idyllen å være redaktør i Drammen og Norge. Det er med pressefrihetens dag 3. mai i Norge som med de mer kjente merkedagene som 1. mai, 8. mai og 17. mai: Vi har det bra i Norge. Men det gjør det ikke mindre viktig å kjempe for viktige prinsipper ut fra våre lokale utfordringer:

• Åpenhet. Vi opplever at informasjon holdes tilbake, og at det ikke alltid er den åpenheten som lovverket krever, både når det gjelder dokumenter og når det gjelder kunngjøring av møter. Den regionale konstruksjonen Buskerudbyen er et eksempel på en offentlig etat vi mener ikke opererer med den åpenheten lovverket krever.
• Tilgang til å snakke med offentlig ansatte burde være en selvfølge, men overraskende ofte legges det hindringer for å snakke med ansvarlige byråkrater, til fordel for sjefer eller kommunikasjonsansvarlige som ikke kjenner sakene så bra.
• Knebling av offentlig ansatte. Flere viktige sektorer, og spesielt innen helse- og omsorg, legger sterke sanksjoner på at de ansatte kan fortelle om sine erfaringer. Her har vi opplevd mye frykt for autoritære ledere som vil holde tilbake opplysninger.

Trusler. Vi har opplevd å få konkrete trusler, det samme har våre kolleger i NRK Buskerud. I vårt tilfelle brukte politiet over ett år før det ble tatt på alvor, stikk i strid med den klare beskjeden fra statsadvokaten. Det er bedre nå, men svært beklagelig at dette først ikke ble tatt seriøst.

Ser jeg inn i krystallkulen, så kan det selvsagt også bli en utfordring hvordan god journalistikk skal finansieres i framtiden, med en forbrukerendring bort fra betalt papiravis mot gratis nettnyheter. Vi prøver å finne løsninger, blant annet med e-aviser og dt+, men det er krevende å lykkes. På sikt er kanskje økonomien den enkeltfaktoren som reduserer vår mulighet til å kjempe for åpenhet, ta vare på lokalsamfunnene og ellers oppfylle samfunnsoppdraget.

 Innspill i Drammens Tidende, fredag 3. mai

I går feiret vi med kake i Drammens Tidende, selv om det var en helt vanlig mandag.

• Drammens Tidende har fått en sterkere relasjon til lokalsamfunnene det siste året.
• Prisdryss til redaksjonen for de gode sakene.
• Stadig flere lesere på dt+ 
• Torsdag starter vi kampanje for å møte leserne.

Vi kunne først og fremst glede oss over at dere lesere i sum setter mer pris på jobben vi gjør. Vi måler hvert år hvor sterk relasjonen er til befolkningen, og rett før helgen kom det tall som viser at båndet er blitt sterkere. Undersøkelsen sier hva som er lokalavisens viktigste oppgaver, og hvordan vi som avis klarer å levere.

Det er særlig på to områder vi kan glede oss:

• Passe på lokalsamfunnet er vurdert som en av lokalavisens viktigste oppgaver, og DT får svært gode skussmål.
• Vi har også fått langt bedre vurdering på å gi leserne en god følelse av kvalitet.

Derimot er vi og andre lokalaviser litt mindre gode på å være allsidige, det tredje området som leserne prioriterer mest. Det klarer de store riksavisene bedre.

Jevnt over skårer DT bra på å være tett på lokalsamfunnene og å skape gode nærmiljøer. Vi er også glade for at vi skårer bedre på kvalitet. Vi har prioritert å gi mer innhold som engasjerer og holder høy kvalitet. Vi setter også pris på at vi gleder leserne, er hyggelige og engasjerer bra. Det oppleves også som at vi fornyer oss bra.

Vi har også jobbet mye med å gjøre innholdet mer grundig, for der har vi ikke blitt opplevd som så sterke. Vi har mer å gå på, enten fordi forandringene ikke blir lagt nok merke til, eller fordi vi må styrke oss mer.

Mens DT for fem år siden hadde en litt lunken relasjon til leserne, så har vi nå en sterkere relasjon, blant lokalavisene som er med på undersøkelsen.

Vi håper oppturen henger sammen med god journalistikk. Vi har fått mye ros for mer engasjerende og grundig journalistikk, og fredag ble den hedret med en rekke priser. Mange av prisene kom på saker som nettopp har vært et resultat av disse satsingene.

Derimot har dt.no fått en litt svekket relasjon til brukerne det siste året, etter flere år med oppgang. Det tror vi først og fremst skyldes at vi har innført dt+, som gir ekstra digitalt innhold for abonnenter og betalende lesere. Ikke alle brukere av dt.no liker dette, selv om stadig flere nettaviser følger etter.

Også for DT+ kan vi glede oss over flere lesere. Sist uke hadde vi flere dager over 2.000–2.100 lesere, og veksten i antall brukere øker fra måned til måned.

Det store spørsmålet for mediebransjen er om betalt digitalt innhold kan veie opp for fall i opplagstall. Det er nok altfor tidlig å si det. DT har av flere grunner en solid opplagsutfordring, selv om fallet er bremset siste halvår.

For oss er det ikke plattformen som er det viktigste, men at vi klarer å lage et engasjerende og viktig innhold for regionen. Her må vi følge nøye med og være tett på dere lesere. I fjor besøkte vi 70 husstander for å komme tettere på leserne.

Nå starter vi en ny kampanje for å møte leserne. Fra torsdag vil vi være i Hokksund, i Krokstadelva og Drammen, og de neste torsdagene ønsker vi å møte leserne rundt i regionen.

 Innspill i Drammens Tidendetorsdag 16. april

Statens vegvesen og Buskerudbyen gjør en viktig jobb for å få til bedre samferdselsløsninger for Drammensregionen. Men de skyter seg selv i foten med sin mangel på åpenhet om sentral informasjon og svekker muligheten for en god debatt om ett av de viktigste lokale politiske debattene

Statens vegvesen vil ikke vise fram de ulike alternativene til veifinansiering for Drammensregionen som er på tegnebrettet og vist fram til politikerne. Drammens Tidende har anket avslaget.

Norsk forvaltning er bygd på prinsippet om at offentlige dokumenter skal være offentlige så sant det ikke finnes spesielle grunner til unntak. Det er synd at en slik bakstreversk holdning skal ødelegge for en så viktig demokratisk debatt.

Mangelen på åpenhet skader også det politiske prosjektet om å finne gode samferdselsløsninger for innbyggerne og miljøet. Nå foregår det en opphetet debatt uten at hele bredden i alternativene er kjent, bare et av de mest omfattende bomalternativene. Det gir også inntrykk av at politikerne og byråkratiet tjener på å opptre i det skjulte.

På samme vis er det problematisk at den politiske konstruksjonen Buskerudbyen ikke er åpne om sine møter og hva som er sagt og behandlet. Her kan det se ut som om Buskerudbyen ikke opererer under det samme lovverket som kommunene må operere under, og som må være en selvfølge for det offentlige i det norske demokratiet.

Det er i det hele tatt merkelig at så mange aktører i denne debatten er tause og usynlige i offentligheten, spesielt de som tilhører det store politiske flertallet som har gjort det vanskelige valget å gå inn for bompenger for å finansiere nye og helt nødvendige samferdselsløsninger. Her er det grunn til å rose ordførerne Tore Opdal Hansen i Drammen og Bent Inge Bye i Nedre Eiker, som har stått fram med sitt syn og situasjonsbestemte støtte til bompenger. Denne viktige debatten trenger mer politisk åpenhet og flere åpne politikere.

Drammens Tidende styrker dekningen i fire av fem kanaler. Lesernedgangen for Drammens Tidendes papirutgave er bremset det siste halvåret.

Den halvårlige offentliggjøring av lesertall og betalt opplag viser en stabil utvikling på flere områder. Mediehuset Drammens Tidende har en stabil posisjon samlet sett, med 108000 daglige lesere. Mobil øker kraftig, nett øker fortsatt, og både DT Bolig og Drammen NÅ vokser i antall lesere på papir.

Lesertallene for papiravisen Drammens Tidende gikk ned det siste året, men omleggingen i høst ser ut til å være godt tatt imot. For mens lesertallene falt med fire tusen i første halvår, så er det tusen færre lesere av papiravisen det siste halvåret. Avisen har nå 84000 daglige lesere, og mediehuset har 108000 daglige lesere samlet sett. Det er en svært dominerende posisjon både for avisen og samlet sett.

Opplagstallene for Drammens Tidende fortsetter å gå ned, slik det har gjort i over ti år. Men nedgangen er mindre enn året før. Endel av nedgangen i opplaget skyldes også avvikling av noen ordninger for levering av aviser til sykehuset, blant annet. Nedgangen i betalt opplag er allikevel en alvorlig utfordring for oss og andre aviser, fordi det er det største produktet vårt og fordi brukerbetalingen er avgjørende for å finansiere den viktige journalistikken vår.

Det siste året har Drammens Tidende endret seg på to viktige områder, som påvirker dette positivt. Sist sommer fikk abonnentene også inkludert den digitale utgaven av avisen og dt+ uten ekstra kostnad, og innholdet som før bare gikk i papiravisen ble også presentert på nett som dt+. Dette har blitt bra mottatt hos abonnentene, og det er nå over 4000 som bruker dt+ i uka. Det er en god start. På dette området følger en rekke andre aviser etter, blant annet Aftenposten og Bergens Tidende

Avisen fikk også en ny profil og mye nytt innhold i oktober. Dette har også blitt positivt mottatt, og er sannsynligvis med på å dempe nedgangen for papirlesningen.

Denne utviklingen bekreftes også av lesermarkedsundersøkelsen vår som kom forrige uke. Den viser at selv om papiravisene går ned til fordel for digital lesning, så er det flere som mener avisen har blitt bedre det siste året.

Aftenposten følger opp Arbeiderpartiets kritikk av at Lier kommune har gått ut med private opplysninger. Det er merkelig når utgangspunktet er familiens eget avisintervju og åpne dokumenter. 

Politisk redaktør Harald Stanghelle skriver en kommentar torsdag som følger opp Helga Pedersen og andre i Ap sitt forsvar for Kolberg. Fokuset er at kommunen har gitt ut personsensitive opplysninger, og under tittelen “Kolbergs avmektige kamp” å framheve Kolberg som et offer for et  lokalt byråkrati som vil begrense omsorgstilbudet for barnebarnet.

Stanghelles bruker timetallet i omsorgsordningen som eksempel på sensitive opplysninger. Men Kolbergs datter har selv fortalt om ordningen og timetallet i VG for ett år siden. Private bilder og en rekke detaljer kom i en sak om at moren fryktet tilbudet ville «raseres» når kommunen overtok arbeidsgiveransvaret.

Informasjonen finnes også i møtereferater, vedtak og i brev hentet ut med offentlighetsloven. Kritikken rettes særlig mot rådmann og kommuneadvokaten. Men de har ikke gitt personsensitive opplysninger. De har bare bekreftet at de har hatt en samtale om anmeldelsen for bedrageri, og de har referert hvordan de opplevde presset fra Kolberg.

På samme måte har ansatte i Lier kommune og Nav bekreftet de har hatt samtaler med Kolberg, og forklart hvordan dette er opplevd. De har ikke gitt personsensitiv informasjon omfattet av taushetsplikten, ifølge vår juridiske vurdering.

At Ap velger dette fokuset er partiets valg av forsvarsstrategi. Men det er synd Stanghelle kritiserer kommunen når offentlighetsloven har vært fulgt. Det kan dessverre bidra til å skremme ansatte, og gjøre Kommune-Norge mer lukket.

Det er åpenbart at denne saken er krevende fordi den berører en familie og et sterkt hjelpetrengende menneske som har krav på verdighet. Det er gjort avveininger mellom behovet for åpenhet om en sentral politikers opptreden og hensynet til privatlivets fred. Lier kommune kan sikkert utfordres på flere punkter i denne saken, men neppe for å ha fulgt offentlighetsloven.

Stanghelle med flere mener også at Kolberg i denne saken er et symbol på hvordan hjelpetrengende møter et overmektig byråkrati. Det et svært viktig tema som fortjener mye oppmerksomhet. Det er vanskelig å være uenig med Stanghelles tydelige omsorg generelt sett og et ønske om et verdig behandlingstilbud. Slik det også er lett å forstå Kolbergs sterke personlige engasjement. Men denne konkrete saken i Lier er så spesiell i sitt omfang at det er vanskelig å sammenligne den med hverdagen til tusenvis av familier som stanger hodet i veggen i en kamp i for å få et helt nødvendig omsorgstilbud.

Stanghelles framstilling av Kolberg som et offer i møte med lokale byråkrater er det vanskelig forstå ut fra den faktiske situasjonen i Lier. Den står seg også svakt opp mot beskrivelsene av hvordan en toppolitiker har engasjert seg i privat sammenheng både i en anmeldelse og på en slik måte at det har vært ubehagelig for ansatte. Her har for øvrig også Lier Ap og Kolberg vært ryddig med å beklage at de ansatte har opplevd presset slik.

I åpenhetens navn: Harald Stanghelle er leder i Norsk Redaktørforening, hvor jeg er styremedlem.

Politikere må forstå og respektere den makt de har over andre mennesker.

Arbeiderpartiet gjør i disse dager en jobb med å fortelle partimedlemmene at makt og posisjon medfører et spesielt ansvar som ikke må misbrukes overfor yngre kvinner. Uten sammenligning for øvrig, så bør partiet kreve den samme aktsomhet i maktbruk på andre områder.

Dette er ikke nytt. Einar Gerhardsen gir en klar beskjed i klassikeren «Tillitsmannen» fra 1931 at alt de gjør av godt og vond styrker og svekker bevegelsen de representer: «Dette bør den tillitsvalgte huske i sin private og offentlige framferd».

Partiet og politikere må ta på alvor spørsmålene som melder seg når Drammens Tidende og Lierposten viser hvordan Martin Kolberg har brukt sin politiske tyngde og lagt press på flere nivåer i Lier for å få det slik familien vil i en svært krevende omsorgsoppgave.

Nettopp disse store og krevende behandlingsbehovene gjør saken helt spesiell fordi den angår et menneske som trenger all hjelp. Men i tråd med funksjonshemmedes eget ønske om likebehandling, så må også en slik sak tåle et kritisk lys når det reageres så kraftig på maktbruken.

For Ap bør dette være en krevende situasjon. Flere vil forsvare en så viktig leder som Martin Kolberg. Men partiet må være lydhøre for tilbakemeldingen fra Lier, og at flere er redd for å stå fram av frykt for reaksjonene. De som har stått fram, må få støtte for det.

Skal Ap være tro mot sine verdier, må det settes grenser for hvilken makt partitopper kan bruke privat mot vanlig ansatte i førstelinjen i det offentlige, som hver dag må gjøre vanskelige avveininger og fordele til dels begrensede ressurser. Eller hvor sterkt man kan engasjere seg i en anmeldelse som gjelder bruk av fellesskapets midler.

Denne konkrete saken får selvsagt tusenvis av pårørende til å kjenne igjen fortvilelsen over å kjempe for omsorg og hjelpetiltak. Selv om det er mange gode tilbud og mye hjelp å få, så er det også mange som sliter seg ut for å få byråkratisk gjennomslag for å få hjelpen de har krav på.

Men det oppstår et misforhold mellom de få som kan bruke sin politiske makt og tyngde, og alle de som står uten en politisk supermann. Også fordi det er gjelder fordeling av mer eller mindre knappe ressurser, og en omstridt omsorgsordning.

Det er lett å støtte og forstå de politiske slagene Martin Kolberg har kjempet for å forbedre omsorgsordningen som familien benytter seg av, selv om det er uryddig at familierelasjonen ikke har vært allment kjent. Det det er en ærlig sak å få vedtatt en omsorgsordning som det er uenighet om, og prisverdig med politikere som virkelig vil noe. Det er mangelvare.

Men for Ap og Kolberg bør det være en selvfølge at slike politiske kamper kjempes med åpenhet når det berører personlige forhold, og spesielt når det involverer store offentlige midler. I moderne politikk må det være en betingelse for å bevare full troverdighet til politikere og det politiske systemet. På det økonomiske området er det pålagt, og partiene må tilkjempe åpenhet også når familien er involvert på ulikt vis.

Her er rådene klokkeklare fra ekspertene, og partiene gjør klokt i å lytte til dem.

Innspill i Drammens Tidende, lørdag 8. desember

Drammens Tidende og Lierposten skriver i dag om hvordan rådmannen og kommuneadvokaten i Lier opplevde at de ble presset av Martin Kolberg etter at hans stedatter var anmeldt av kommunen for bedrageri.

Grunnen til at vi skriver om dette er at Martin Kolberg er en av de mektigste politikerne i regionen og i norsk politikk de siste tiårene, og at han har engasjert seg så sterkt personlig i sin datters sak at det oppleves som ubehagelig av de involverte i kommunen.

Det betyr selvsagt ikke at Martin Kolberg har vært med på noe ulovlig. Selv om saken er anmeldt av kommunen, og selv om statsadvokaten har krevd ny etterforskning av saken, så betyr det heller ikke at hans stedatter har gjort noe ulovlig. Det sistnevnte får påtalemyndigheten og eventuelt rettsvesenet avgjøre.

Kolbergs engasjement i denne saken har offentlig interesse på grunn av hans maktposisjon, og det er i tråd med medienes samfunnsoppdrag å rette et kritisk søkelys på maktutøvelse. Kolberg har vært parlamentarisk nestleder og nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i den siste perioden, og før det var han partisekretær i Arbeiderpartiet.

Ut fra dette får offentligheten vurdere om dette er uproblematisk av Kolberg å engasjere seg slik personlig i sin datters sak, eller om det går ut over de rammene som bør gjelde for våre sentrale politikere. Spesielt når det nå har vist seg at saken er såpass spesiell at statsadvokaten har bedt om en ny etterforskning.

Denne saken er krevende nettopp fordi den tar opp personlige forhold, og fordi saken oppleves så ulikt av Kolberg og de involverte i kommunen. På bakgrunn av det som er bekreftet, så er det riktig å publisere denne konflikten. Det kan selvsagt oppleves som en belastning for familien i en vanskelig tid. Å være en så sentral politiker gir stor makt og innflytelse på mange måter, og kan også være en fordel i mange situasjoner. Men det innebærer også at sentrale politikere må tåle et søkelys på seg selv og sine handlinger når det er grunnlag for det.

Drammens Tidende og Lierposten har gått grundig inn i denne saken fordi det er viktig å være sikker på fakta i saken og for at dette fortsatt er aktuelt.

Det er ingen indikasjon på at de kildene som har bekreftet denne saken eller bidratt til at dette har blitt kjent, har noe ønske om å skade Arbeiderpartiet eller Kolberg politisk. Som det går fram av artikkelen, så handler dette om reaksjoner på hvordan Martin Kolberg har gått fram i kommunen for å hjelpe sin datter i en vanskelig sak.

I denne saken er ikke den anmeldte stedatteren identifisert, ut over relasjonen til Kolberg. Det er i tråd med DTs praktisering av medienes etiske regelverk om å være varsom med identifisering, og særlig på et tidlig stadium av etterforskningen.

Leserne i Drammen, Lier og Nedre Eiker får i dag en ny ukeavis. «Drammen NÅ» skal følge pulsen i sentrum, og være tett på forbruk, trender og uteliv. Innholdet vil også tilføre dt.no nytt og spennende innhold for nye lesergrupper.

Drammen NÅ er en fornyet utgave av DT Drammen, som vi har laget for alle husstander i Drammen i over to år. Vi har gjort så store endringer i innhold, profil og distribusjonen at vi fant det riktig å gi den et nytt navn.

• Leserne av Drammen NÅ vil få mer innhold om endringer i bybildet, aktiviteter, livsstil og shopping. Men det skal også være rom for de hyggelige reportasjene fra sentrum og bydelene som har preget ukeavisen DT Drammen disse to årene.
• Drammen NÅ vil bli levert til alle husstander i Lier og Nedre Eiker i tillegg til Drammen, og når dermed mange flere av de som bruker sentrum aktivt. Mange abonnenter i disse to kommunene har også ønsket seg ukeavisen vår for Drammen.
• Drammen NÅ vil nå langt flere av dem som bruker Drammen by. Vi utvider leveringen til de to store nabokommunene, hvor mange bruker sentrum aktivt. Mange abonnenter i disse to kommunene har også ønsket seg ukeavisen vår for Drammen.
• Drammen NÅ får også en ny drakt som tydeliggjør at dette ikke er den daglige avisen, men at det er et ukentlig magasin som gir et spennende påfyll av det som skjer i Drammen opp mot trender og aktiviteter.

Her kan du laste ned første utgave av Drammen NÅ som en pdf (NB: 18 mb for de som leser dette på mobilnett)

Drammen NÅ har et innhold som skiller den klarere fra det allsidige, viktige og engasjerende innholdet i den daglige utgaven av Drammens Tidende og fra hendelsesnyhetene på dt.no. Vi skal større grad å speile utviklingen på aktiviteter og trender i sentrum som vi ikke alltid prioriterer så sterkt i den daglige dekningen. Etter mange samtaler og innspill fra lesere og næringslivet, ser vi at det er et udekket behov på disse områdene, som er viktig i hverdagen for mange lesere.

Drammen NÅ skal ha et innhold som gjør at den treffer bredt blant alle som er opptatt av sentrum, forbruk og uteliv. Vi tror den også vil engasjere de som er litt yngre til sinns, og de som ikke alltid prioriterer å følge nyhetene og samfunnsutviklingen så tett. Slik vil den også være et tilskudd til de viktige daglige kanalene våre.

I faktisk lesning er Drammens Tidende og dt.no fremdeles de to klart mest leste mediekanalene i regionen, foran Byavisa og vår egen ukeavis. Når vi lager en slik gratisavis, så er det ikke for å være et fulldekkende nyhetsalternativ. Som en gratisavis vil Drammen Nå selvsagt ikke ha ressurser til å dekke nyhetsbildet så allsidig og grundig som Drammens Tidende og så oppdatert som dt.no. Men fulldistribuerte ukeaviser har blitt vanlig i mange norske byer og større kommuner, og er et tilskudd til den daglige avisen og nettavisen i de fleste store norske mediehus.

Vi håper du finner innholdet i Drammen NÅ interessant. Vi tar gjerne imot innspill til saker, og jeg vil alltid lytte til synspunkter på innholdet og generelt på vår journalistikk.

Det er nå over tusen brukere av DT+ i snitt hver dag den siste uka. Dermed har vårt digitale tilbud for abonnenter og betalende brukere nådd sitt første mål på under et halvt år. Det er en god start, og en raskere vekst i bruken enn beregnet

Over 1000 daglige brukere viser at dt+ er blitt et godt tilskudd for betalende lesere og abonnenter av Drammens Tidende, som får dt+ inkludert i prisen sammen med eavisen. Totalt har 12000 abonnenter registrert seg som totalbrukere for å få tilgang på dt+ og eavisen. Vi ser også en interessant vekst i bruken av eavisen, den digitale utgaven av papiravisen som også er inkludert i abonnementet.

Vi er en av de første nettavisene med å innføre innhold for abonnenter og betalende kunder, og det var ikke med lite spenning vi startet opp før sommeren. Dt+ har også blitt møtt med stor interesse av andre medier, og flere har lansert lignende produkter. Blant annet Asker og Bærums budstikke i oktober. Flere vil følge utover høsten, og noen av de største avisene varsler også betalingsløsninger. Likevel er vi nøye med å si at vi er helt i startfasen av denne utviklingen, og vi regner med at det vil ta tid å få etablert dette nye produktet. Slik det har gjort med dt.no og med mobilutgaven.

Vekst i lesertall og bruken av dt.no og mobilutgaven i viser også at sakene på dt+ fungerer godt sammen med det vanlige innholdet på nettsiden, og at brukerne lever godt med miksen av åpne saker og de som er tilgjengelig for abonnenter eller for betaling.

Målet vårt er å bli bedre på begge områder. Vi fortsetter å utvikle dt.no og mobilutgaven med de løpende hendelsesnyhetene, og blir stadig bedre på rask og presis rapportering og på å fange opp interessante saker som berører regionen. Samtidig skal vi tilby mer viktig og engasjerende innhold på dt+ for abonnentene og brukerne. Til nå er det en jevn blanding av abonnenter som får et utvidet tilbud, betalende nye kunder og førstegangsprøvere.

Dt+ er i all hovedsak et tilskudd av de viktigste og engasjerende sakene fra papiravisen som vi tidligere ikke hadde på dt.no. I tillegg har vi klart å utvikle mange saker som har et ekstra digitalt innhold på dt+. Dermed er innholdet bokstavelig talt et pluss også for de som leser papiravisen om morgenen.

Ikke alle har likt dt+, mest fordi enkelte ønsker at alt på nettaviser skal være gratis eller ikke liker at dt+ sine saker ligger på dt.no. Men debatten om dette har stilnet, og så lenge vi ser en vekst i bruken av dtno og mobilutgaven er det lite som tyder på at dette er noe stort problem.

Vi må også være tydelige på at redaksjonelt innhold ikke bare kan være gratis. Hvis man tror at alt redaksjonelt innhold kan være gratis på nett, har man ikke tatt inn over seg medieutviklingen internasjonalt. Lite tyder på at det er mulig å gi et fullverdig tilbud av nyheter på en gratis nettavis. Det må være en kombinasjon av abonnement, digital brukerbetaling og de annonseinntektene som nettavisen og eventuelt gratisavis kan gi. Vårt viktige oppdrag er å gi et fullverdig nyhetstilbud for regionen. Da skal vi gi de nære, engasjerende og viktige sakene for abonnentene, i tillegg til de løpende hendelsene og registreringene på dt.no