Maktbloggen

Da er maktserien ferdig, iallefall kåringen av de ti mektigste i byen. De kommende dagene vil vi imidlertid publisere saker som kommer i kjølvannet av serien, og som på ulike vis oppsummerer og viser ulike sider av maktforholdene i byen.

Vi som har jobbet med dette vil gjerne takke for følget så langt, og ikke minst for all positiv respons, kritiske spørsmål og innspill. Vi har en lang liste med ting vi kan ta tak i i dagene, ukene og månedene fremover.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du i tiden fremover har lyst til å gi oss tips og innspill.

Her er en siste oppsummering av maktlisten.

Først om nummer én:

Høyres gruppeleder i bystyret, Johan Baumann, høster ros og anerkjennelse fra alle kanter for jobben han gjør. Du skal lete særdeles godt for å finne noen som har ett eneste negativt ord å si om Høyres grand old man i byen – om det i hele tatt er noen.

- Han har utrolig mye å si og styrer hele byen, sier en kilde som har observert Baumanns politiske virke gjennom en årrekke.

Alle trives i hans selskap

Flere trekker også fram hans sosiale egenskaper og sier at «alle trives i hans selskap». I tillegg har han et nettverk som er meget stort. For veldig mange er det helt naturlig å ta kontakt med ham, når de vil snakke med en politiker som kan påvirke en sak.

- Min dør er åpen for alle. Jeg liker mennesker og liker å jobbe med mennesker, sier Baumann.

De siste månedene har Drammens Tidende snakket med over 100 personer som på hvert sitt vis sitter med solid innsikt i bysamfunnet. De ble bedt om å vurdere hvem som har makt i Drammen og hvordan denne makta utøves.

Da prosjektet med å kartlegge makta i Drammen startet, definerte vi makt som «innflytelse og mulighet til å påvirke prosesser, slik at man får et ønsket resultat».

Det vil si at vi i stor grad har konsentrert oss om maktutøvelse som har med byutviklingsprosjekter å gjøre. Samtidig ble det satt en forutsetning for å være aktuell for denne maktlisten at aktuelle personer har sitt daglige virke i Drammen og dermed har innflytelse over beslutninger som fattes her.

På bakgrunn av blant annet disse samtalene har vi rangert og presentert de 20 mektigste i Drammen. Noen få navn har vært nevnt som kandidater til tittelen «byens mektigste», men ingen navn har gått igjen så ofte enn Johan Baumanns.

En næringslivsleder som selv har et velutviklet kontaktnett, spurte for få dager siden om Baumann var på toppen av listen. Han fikk ikke svar. Da konkluderte han selv.

- Det bør han i alle fall være. Baumann er Drammens mektigste – uten tvil.

Den oppfatningen er det svært mange som deler.

Plasserte høyskolen

På plassen bak den rutinerte Høyre-politikeren på maktlisten står høyskolerektor Kristin Ørmen Johnsen. I likhet med Baumann har hun et vanvittig nettverk, og hun bruker det for alt det er verdt når det trengs. Dette nettverket fikk hun blant annet bruk for da høyskolen skulle flyttes til Union. Grunneieren der ville ha boliger nede i vannkanten, men Ørmen Johnsens plan var å bygge høyskolen der. Og den planen fikk hun gjennomført.

Av byens 20 mektigste er Kristin Ørmen Johnsen den eneste kvinnen. Det er selvfølgelig andre kvinner i byen som utøver makt, men det skjer ikke i så stor grad at det er funnet plass til dem på maktlisten.

- Kvinner må stå fram og ta posisjonene. Den neste generasjonen har kanskje større selvtillit til det, sier høyskolerektoren.

Påvirker politikerne

På tredjeplass endte Odd Myklebust som er samfunnsredaktør i Drammens Tidende. Hans meninger tillegges stor vekt, og han er dermed sentral i byens utvikling. Mange har trukket fram en lederartikkel Myklebust skrev om Lars Nilsens riving av to bevaringsverdige funkisvillaer i Bragernesåsen, som eksempel på hans påvirkningskraft.

Da debatten rundt rivingen pågikk, åpnet han på lederplass i Drammens Tidende for en delt løsning; altså at Nilsen fikk rive ett eller to hus, men ikke alle. Slik endte det også ettersom Høyre gikk inn for å tillate riving av to av husene.

Flere mener det var nettopp Myklebusts lederartikkel som åpnet veien for en slik løsning, og Høyre kunne dermed imøtekomme byens rikeste mann i alle fall et godt stykke på vei, samtidig som de også tok litt hensyn til at husene var bevaringsverdig.

Har imponert

Ordfører Tore Opdal Hansen er rangert som Drammens fjerde mektigste. Han har en formell rolle som automatisk gir ham mye makt. Samtidig har han en rolle hvor han skal være hele byens ordfører og fronter dermed ikke like sterkt de politiske standpunktene. Den jobben har han overlatt til Baumann.

Men det er ingen tvil om at Opdal Hansen har imponert mange. For ti år siden var det ikke mange som så for seg ham som byens borgermester og i toppen av maktlista.

Selv i hans eget parti var det tvil om han egnet seg som ordførerkandidat. Men etter åtte år som ordfører er det ingen som setter spørsmålstegn ved hans posisjon, og meningsmålingene tyder på at det skal et solid politisk jordskjelv til for at han ikke fortsetter som ordfører i fire år til.

Foran arvtakeren

På de to neste plassene finner vi Nils Fr. Wisløff og Osmund Kaldheim. Wisløff er rangert foran sin etterfølger i rådmannsstolen ettersom han har stått sentralt i samtlige store byutviklingsprosjekter som er gjennomført i Drammen de siste årene.

I tillegg har han fortsatt en sentral rolle i drammenssamfunnet som administrerende direktør i Vestre Viken helseforetak. Det er han som nå leder prosessen med utbyggingen av sykehuset.

Wisløff er glad i heisekraner i byen. Han mener det viser at det skjer noe. Kaldheim deler denne oppfatningen. I tillegg skal han legge til rette for at levekårene i Drammen blir bedre. Det er en særdeles krevende utfordring, samtidig som han skal holde kontroll på kommuneøkonomien.

Her er hele maktlisten:

1. Johan Baumann, gruppeleder i Høyre

2. Kristin Ørmen Johnsen, rektor ved Høgskolen i Buskerud

3. Odd Myklebust, samfunnsredaktør i Drammens Tidende

4. Tore Opdal Hansen, ordfører

5. Nils Wisløff, adm.dir. i Vestre Viken helseforetak

6. Osmund Kaldheim, rådmann

7. Per Øyvind Mørk, daglig leder i Byen Vår Drammen

8. Christian Falck-Pedersen, Ticon-eier

9. Øystein Rognebakke, sivilarkitekt og partner i Halvorsen og Reine og bystyrepolitiker for Høyre

10. Finn Egil Holm, direktør for samfunnskontakt i Vestre Viken helseforetak

11. Arild Eek, byutviklingsdirektør i Drammen kommune

12. Hans Petter Tonum, daglig leder i Drammen Næringslivsforening

13. Geir Arne Bore, ansvarlig redaktør i Drammens Tidende

14. Trond Åsheim, adm.dir. i Union Eiendomsutvikling

15. Terje Aass, adm.dir. i Aass bryggeri

16. Einar Olsen, direktør i Drammen havn

17. Lars Nilsen, konsernsjef i BWG Homes

18. Oddvar Moen, daglig leder i Drammen idrettsråd

19. Stein Foss, adm.dir. i Oceansaver

20. Trond Tostrup, adm.dir. i Sparebanken Øst

I dag kom endelig det mange har ventet på og etterspurt: Maktlistens første dame.

Kristin Ørmen Johnsen, rektor på Høgskolen i Buskerud, havner på 2. plass.

Viktige posisjoner

Hennes nettverk, handlekraft i byutviklingssammenheng, posisjon i byen og nære relasjon til maktens sentrum i bystyret, samt posisjoner i en rekke styrer, råd og utvalg (blant annet Strømsgodset Toppfotball, kontaktutvalget for næringslivet og Vestre Viken helseforetak), gir henne denne solide topplassen. Hun leder også et fagområde det satset mye på og som står helt sentralt for byens ledende politikere, nemlig kunnskapsutvikling.

Gjennom maktprosjektet og samtalene vi har hatt med kilder er det ikke så mange som nevner kvinner. Når vi imidlertid har etterspurt kvinner med makt, er det Kristin Ørmen Johnsen som står frem som en solklar ener.

- Aha … Ja, Kristin Ørmen Johnsen. Selvfølgelig. Hun må med!, sies det.

Kvinner stopper som nummer to

Ørmen Johsen selv tror grunnen til at hun rangeres så høyt og at hun er den eneste kvinnen på listen kan ha med at hun er synlig å gjøre.

- Det er kanskje det at jeg har en posisjon som er ganske synlig, og at jeg har vært synlig lenge, kommenterer hun.

Høyskolerektoren er enig med Beret Bråten som i dagens papirutgave av Drammens Tidende mener at kjønnsfordelingen på maktlisten er slik den er på grunn av typen makt som er undersøkt.

- Byutvikling er en veldig synlig form for makt. Dersom man hadde sett på de mykere sidene ved maktbegrepet, som kunst, kultur osv., så hadde det også vært flere kvinner på listen, mener Ørmen Johnsen.

Hun nevner flere kvinner som har makt, og som kunne vært aktuelle for maktlisten, som stortingsrepresentant Lise Christoffersen og kommunaldirektør Kari Høyer.

- Det er mange flinke kvinner som er nummer to i organisasjonslivet. De har makt, men så er det noe med å ta steget fullt ut, sier hun, og peker på fungerende sykehusdirektør Marit Lund Hamkoll og assisterende fylkesrådmann Linda Verde i Buskerud fylkeskommune.

- Er det ikke greit at kvinner ikke må velge å ta toppstillingene. Noen vil kanskje mene at det ligger i kvinnens natur å ikke ønske seg helt til topps?

- Nei, jeg tenker at så lenge samfunnet består av 50 prosent av hvert kjønn, så bør også makten fordeles noenlunde likt mellom kvinner og menn. Jeg har forståelse for at noen kvinner velger å ha sin maktbase på hjemmearenaen. Men da er det et valg de gjør. Jeg kunne jo ikke jobbet slik jeg gjør hvis jeg hadde hatt barn hjemme. Disse posisjonene tar veldig mye tid. Men så kommer det en periode når barna flytter hjemmefra, hvor kvinnen kanskje har lyst til å realisere seg selv, og at kanskje mannen har mer lyst til å være hjemme. Dette bidrar til at vi i Norge kan ta litt utradisjonelle valg, mener Ørmen Johnsen.

- Må tørre å satse på kvinner

Hun mener at kvinner må våge mer og at man må tørre å satse mer på kvinner.

- Maktserien i Drammens Tidende har bidratt til å synliggjøre dette. Men jeg tror kvinner må stå frem og ta posisjonene. Når du har muligheten, så gjør det. Du må rett og slett stå frem og ta posisjonene, og ha den selvtilliten det kreves å fronte ting, sier høyskolerektoren, som er optimistisk på vegne av kommende generasjoner.

- Dette er et gubbenes velde dette her. Jeg tror det kommer en helt annen generasjon som tenker annerledes, hvor det er mer naturlig for jenter å ta posisjonene og veklse mellom karriere og hjem i perioder av karrieren. Jeg tenker at dette er et generasjonsfenomen.

- Men har vi ikke hørt dette før?

- Kanskje at man i Drammen er litt konservative. At det er vanskeligere å åpne opp for nye ting i byer på Drammens størrelse. Det er litt sånn gutteklubben grei som fordeler posisjoner og makt. Det skorter iallefall ikke på evner hos kvinnene, mener Ørmen Johnsen.

Lederne til samfunnsredaktør Odd Myklebust i Drammens Tidende leses med lupe av byens beslutningstakere. Ikke sjelden blir det han skriver dratt direkte inn i den politiske debatten og påvirker vedtak.

Myklebust har vært samfunnsredaktør i seks år, og jobbet i Drammens Tidende i 22 år. Som samfunnsredaktør har han signert mer enn 1000 lederartikler, og han beskrives som en viktig maktperson i byen. Enkelte av de vi har snakket med i forbindelse med kartleggingen av makta i Drammen mener endog at Myklebust er den mektigste i byen.

Du kan lese hele saken om Myklebust i dagens papirutgave av Drammens Tidende eller i e-avisen.

Dette blir sagt om samfunnsredaktøren:

“Myklebusts lederartikler er tunge bidrag i samfunnsdebatten, og de blir vektlagt”

“Han er en viktig person for meg. Jeg lar meg forme av det han setter på trykk.”

“Han er premissleverandør for hva som diskuteres i Drammen.”

“Snakker med veldig mange. Blir hørt. Gjorde det lettere for politikerne å rive Lars Nilsens hus.”

Drammens ordfører Tore Opdal Hansen havner på fjerdeplass på Drammens Tidendes maktliste.

Det er rollen som ordfører, over 30 år på baken i bystyret, hans utrettelige vilje til å forme og fornye byen samt byutviklingen han har vært med på å dra videre, som gir Opdal Hansen denne plassen.

Les hele saken om ordføreren i Drammen i dagens papiravis eller i e-avisen.

I rollen som ordfører medfører det en rekke formelle oppdrag, blant annet å klippe snorer eller stå for åpningen av store og små ting.

Vi har samlet et knippe bilder fra Opdal Hansens karriere som snorklipper.

Nils Fr. Wisløff har gått fra den ene toppstilingen etter den andre. Som adm. dir. i Vestre Viken helseforetak og at stort områdesykehus på tegnebrettet, rager han høyt på maktstigen i Drammen. Også fordi han har mange års erfaring som rådmann i Drammen kommune, et stort nettverk i statsapparatet samt gjennomføringskraft.

Les hele saken i dagens papiravis eller i e-avisen.

Dette er sagt om Wisløff:

“Det er ikke så mange som skjønner maktspillet i helse-Norge. Nils har hele spillet under huden. Han har stor makt.”

“Han er en maktfaktor. Han har et utrolig stort nettverk, også nasjonalt. En kjemperessurs.”

“Han er fortsatt viktig.”

“Han er som reven, han må ha mange utganger.”

Rådmann i Drammen kommune Osmund Kaldheim (47) havner i kraft av sin formelle rolle, erfaring og store nettverk på 6. plass på Drammens Tidendes maktliste.

Mens Kaldheims forgjenger Nils Fr. Wisløff var sentral i byggingen av “nye Drammen”,  vil mye av Kaldheims jobb dreie seg om å heve kvaliteten på innholdet og tjenestene. Noen vil mene at dette er en langt krevende jobb.

Drammen scorer godt under gjennomsnittet for levkår sammenlignet med tilsvarende bykommuner. Dette handler blant annet om at Drammen har en relativt stor befolkning med innvandrerbakgrunn, som generelt har en lavere sysselsettings- og utdanningsgrad. Særlig gjelder dette kvinner.

Osmund Kaldheim varsler nå at det er innenfor dette området at den neste fasen med byforvandling må komme.

- Forvandling handler om å gjøre mye på kort tid. De siste årene er Drammen blitt kjent for å gjøre store forandringer i byrommet på kort tid. Nå må vi gjøre det samme spranget når det gjelder levekår, sier rådmannen.

Les hele saken i dagens Drammens Tidende på papir eller som e-avis.

Dette blir sagt om rådmann Osmund Kaldheim:

“Sterk og tydelig. Stor arbeidskapasitet. Stor kontaktflate og store ambisjoner.”

“Lynskarp og kjempeflink.”

“Sympatisk. Godt likt i det politiske miljøet.”

“Kan få mer makt enn forgjengeren.”

Han har drevet og utviklet sentrumsforeningen Byen Vår Drammen til noe mye mer enn det opprinnelig var tenkt som, og har vært en sentral person i omdømmeprosjektet. Han er også mannen bak World Cup i skisprint og Elvefestivalen, som har vært byens to store arrangementer de siste årene.

Per Øyvind Mørk er en handlingenes mann, han har et stort nettverk – særlig innen idretten, og jobber usedvanlig målrettet. Blant annet derfor står han på plass nummer 7 på Drammens Tidendes maktliste.

Les hele saken om Mørk i e-avisen.

Dette har blitt sagt om Mørk i forbindelse med intervjuene vi har hatt gjennom maktserien:

“Setter Drammen på kartet, stort nettverk og skjønner prosesser.”

“Han har klart å realisere galskapens ideer og kommet ut med gode resultater. Løftet Elvefestivalen til noe mer enn et plask.”

“Fantastisk fyr for byen.”

“Har fingrene i alt.”

“Bygger gode allianser.”

Det har gått mange år siden han flyttet fra hjembyen, men Christian Falck-Pedersen har fortsatt et brennede engasjement for hjembyen. Ticon-eieren er rangert som Drammens åttende mektigste person.

 Les om maktserien.

Falck-Pedersen er ikke den som preger avisoverskriftene eller er veldig synlig i den offentlige debatten. Men han har sine meninger om byens utvikling – og han har sine kanaler som brukes for å få fram disse meningene.

- Hvis det skjer for lite, så våkner jeg, sier han selv.

Christian Falck-Pedersen er den som de fleste peker på, når det blir snakk om hvem som gikk foran og dro i gang byutviklingen i Drammen. Da han satte i gang byggingen av Torget Vest på 1990-tallet, kom heisekranene tilbake i byen. Og etter dette byggeprosjektet, har det skjedd enormt mye i sentrum.

Både politikere, byråkrater, andre aktører i eiendomsbransjen og næringslivet for øvrig omtaler Ticon-sjefen i rosende ordelag. Falck-Pedersen blir beskrevet som både ryddig, redelig, tvers gjennom seriøs, målrettet og bypatriot.

I CV-en som ble presentert i forbindelse med saken om Christian Falck-Pedersen kom vi til å skrive under ”stillinger” at han har vært adm.dir. i NHO Buskerud, noe som ikke er riktig , derimot har han vært styreleder. Det skulle imidlertid stått at han har tidligere vært ansatt 7 år i Det norske Veritas som bl.a. direksjonssekretær/advokat. Fra 1987 var han konsernsjef og fra 1994 arbeidende styreleder for familieselskapet Ticon-Gruppen AS.

Sagt om Christian Falck-Pedersen:

“Først ute i gjenreisningen av Drammen.”

“Ryddig og redelig. Blir lyttet til. Kan vise til resultater.”

“Jobber i det skjulte. Har ambisjoner om å gjøre noen grep.” 

Les hele saken i papiravisen eller som e-avis.

I dag kan vi avsløre at Drammens niende mektigste heter Øystein Rognebakke (39) og er maktlistens hittil yngste representant.

Han er partner i byens største arkitektfirma Halvorsen og Reine AS og har sittet i bystyret for Høyre de siste fire årene. Han går imidlertid ut av bystyret etter høstens valg.

- Jeg har ikke tid akkurat nå, med jobb og familie som krever sitt. Jeg syns ikke man skal sitte i et slikt organ uten å være hundre prosent engasjert, sier han til Drammens Tidende.

I saken, som kan leses i sin helhet i papirutgaven eller som e-avis, forteller han også om hvordan det var å møte seg selv i døren i forbindelse med Lars Nilsens utbygginsplaner rundt Lychevillaen.

Nilsens planer innebar riving av tre verneverdige funkishus, noe som ble en kinkig sak for Høyre – og for Rognebakke.

Rognebakke var rask til å melde seg innhabil. Men mange reagerte da han plutselig dukket opp i forbindelse med formannskapets befaring på Nilsens eiendom, da med arkitekthatten på.

- At jeg stilte opp på tomten den gangen var et arbeidsuhell. Ellers er jeg sikker på at jeg ikke har påvirket denne eller lignende saker. Jeg er veldig opptatt av rollene mine, sier han.

Lars Nilsen uttalte følgende til Drammens Tidende da han ble intervjuet i forbindelse med at han ble rangert som nummer 17 på maktlisten.

- Den debatten døde for en god stund siden. Men det er helt sikkert mennesker som mener det ene og det andre om akkurat det, uttalte Nilsen.

I lørdagens Drammens Tidende avslørte vi nummer ti på maktlisten: Finn Egil Holm, med den omfattende tittelen “direktør for strategi og samfunnskontakt” i Vestre Viken helseforetak.

Vi titulerte han som spinndoktor og dro en sammenligning til Kasper Juul i den danske TV-serien Borgen.

Men hva er egentlig en spinndoktor, og finnes det andre spinndoktorer i Drammen eller vår region?

Ifølge Wikipedia er en spinndoktor en ekspert i spinn eller strategisk mediekommunikasjon. De fleste toppolitikere og maktpersoner får hjelp av spinndoktorer for å «selge» budskapet sitt og kommunisere godt i offentligheten. Spinndoktorer kan være PR- og medierådgivere, strategiansvarlige, presse- og kommunikasjonssjefer.

De fleste spinndoktorer sitter på en viss porsjon makt selv.

Som Finn Egil Holm sier til Drammens Tidende: – Jeg har anledning til å være med å påvirke prosessser. Såpass ærlig skal man vel være.

Ordet spinn er hentet fra det amerikanske ordet “spin”, det vil si å snurre rundt. Ordet spin ble brukt med denne betydningen første gang i en lederartikkel i avisa The New York Times i 1984 etter en tv-debatt mellom presidentkandidatene Ronald Reagan og Walter Mondale. Spin er siden blitt et begrep for en kommunikasjonstrategi som skal dreie eller styre et budskap, en oppfatning eller medieoppmerksomhet i en bestemt retning.

I saken om Finn Egil Holm viser vi til et intervju med han i fagbladet Kommunikasjon i 2006, der han blant annet varsler mindre “strutsetaktikk” i Drammen kommune i møte med media.

Her er hele intervjuet.