GodsetBloggen

Under toppkampen mot Tromsø fikk Godset en påminnelse om at Marienlyst er en fryktet arena. Det er slutt på den tiden da medaljejagende lag kom på besøk til Drammen for å dominere kamper. For det er Godset blitt for gode. Rett og slett.

Tromsø var kanskje ekstremutgaven av denne trenden. Et lag som innehar det meste som kreves for å bli et topplag. Mye rutine. Landslagsspillere. Og unge, sultne talenter. Allikevel kom de til Drammen med ett mål for øye: Hindre baklengsmål.

Det er i og for seg ingen gal tanke. Men det er et paradoks at toppklubber i Norge forsvarer seg med 11 mann. Det drar sammenligning til Barcelonas motstandere. Og knapt noen andre.

Så er det en nøtt som må knekkes for Godset i år, er det nettopp møtet med superdefensive lag på hjemmebane. Og når lagene heter Rosenborg, Vålerenga og Tromsø er oppgaven naturligvis langt mer formidabel enn Sogndal og Sarpsborg 08.

Lars Christopher Vilsvik og Anders Ågnes Konradsen viste at det går an å trenge igjennom de aller mest pottetette forsvar. Det krevde en særdeles velslått innlegg, et perfekt timet løp inn i boksen og ditto heading. Slik satt 1-0.

Problemet mot Tromsø var at prestasjonen forut for 1-0 var en engangshendelse. Laget var aldri presise nok de resterende 89 minuttene av kampen. Det skyldes både et stadig jagende TIL-forsvar og et oppjaget pasningsspill.

På det settet fikk Tromsø det som de ville. Og ett poeng med hjem. De fleste vil være fornøyd med det i år på Marienlyst.

Den meldingen stod på de fleste SIF-tilhengernes Facebook- og Twitterstatuser etter Viking-seieren. Fansen vet å nyte øyeblikket. For det har ikke vært for mange av de etter returen til øverste nivå for fem år siden.

Jeg må innrømme at tanken slo meg da jeg første gang så kampoppsettet for årets sesong. Men da lå håpet i at Godset ville stå med 10 poeng etter fire runder og at det ville være nok til serieledelse.

Når laget nå har sanket 12 poeng på de fem første er det mer enn de fleste ville drømt om. Jeg tipper det er mer enn hva klubben selv ante var mulig.

Oppturen til Godset startet faktisk i mai 2009. Da møtte jeg sportssjef Jostein Flo og trener Ronny Deila på Gulskogen. SIF lå desidert sist på tabellen med 9 poeng etter de 11 første kampene. I stedet for å henge seg opp i den trange starten, valgte klubben å signere en ny kontrakt med Deila.

Derfra har laget blitt bygget stein for stein. Det betaler seg nå. I form av serieledelse.

Ronny Deila er ikke alene om å stå bak årets prestasjon. Men han er viktig. Kanskje den viktigste. Derfor dukker denne mai-dagen for to år siden opp hos meg.

Men nå som laget endelig har inntatt førersetet i norsk eliteserie, så får det meg også til å tenke: Hvor lenge kan det vare?

Det kan selvsagt vare helt inn.

Hvorfor ikke?

Godset har kvaliteten så lenge sentrallinja med Aas, Abu og Berget holder seg skadefrie. Og selv der finnes det gode alternativer. De har ikke lenger et fryktet bortekompleks. De er nærmest uslåelige hjemme. Og så videre.

Og hvem kan utfordre de?

I løpet av to uker får vi fort svar på om Tromsø er en gullkandidat. Rosenborg vil snu den negative trenden og Vålerenga bør vi også regne med. I tillegg virker Lillestrøm svært giftige, selv om jeg har liten tro på at kanariene holder helt inn.

Men det er Godset som har startet aller best. Så selv om sikkert ingen i klubben vil si det, så sier gjerne jeg det:

Jeg tror Godset vinner Tippeligaen 2011.