INNSPILL: Barn eller voksen?
Å bli voksen er noe man gjerne higer etter i ungdomsårene. Mer frihet, mer rom til å være seg selv, ingen foreldre som maser om at du må rydde rommet og gjøre lekser.
Men når ansvaret som følger med gjør seg gjeldende, blir det heller litt skummelt å skulle kalle seg voksen. En ting er at du får juridiske voksenrettigheter når du fyller 18 år, en annen ting er å ha ansvar for lån, husleie, selvangivelse og utdannelse – for ikke å snakke om å ha ansvaret for et barn, en familie og etter hvert kanskje også sine egne foreldre.
Kirkelig og humanistisk konfirmasjon gjennomføres året man fyller 15 år. I talene fra fedre og tanter går den klassiske frasen «velkommen inn i de voksnes rekker» stadig igjen. Historisk sett er ikke den kristne konfirmasjonen et ritual for å markere overgangen fra barn til voksen, men kulturelt sett i Norge har vi tillagt konfirmasjonen denne statusen. I dag er det ikke mange 14-15-åringer som kan kalle seg voksne, verken juridisk eller følelsesmessig. Konfirmasjonstida er nok heller startskuddet for den overgangsfasen det er å gå fra barn til voksen.
Humanistisk konfirmasjon vektlegger selvutvikling – det å lære seg å tenke kritisk og bevisstgjøre ungdommen på hva konsekvensene av de valgene man gjør kan være. For muslimer er ungdomstida preget av å stadig ta nye skritt mot voksenlivet, til ungdommen til slutt er på den andre siden.
Men hva vil det si å være voksen? Når jeg tenker tilbake har jeg følt meg «voksen» fra jeg begynte på ungdomsskolen. Men tidligere versjoner av det jeg trodde var å være «voksen» har måtte vike etter som jeg har blitt eldre. Og ennå føler jeg meg egentlig ikke helt voksen. Grensene var nok tydeligere opptrukket før. Det var bestemte oppgaver som knyttet seg til voksenstatus, og ved en viss alder var det på tide å bidra i husholdningen. For muslimer på Sumatra oppnår en kvinne først voksenstatus etter at hun har født barn.
De prosessene som settes i gang i ungdomstida, uavhengig av om man gjennomfører et ritual eller ikke, kan være greit å friske opp i med jevne mellomrom. Hvem er jeg, hva står jeg for, hva er viktig for meg, og hvor er jeg på vei? Altså spørsmål som preger ungdomstida, men som også kan gjøre godt for oss som er voksne.
CARINA ALICE BREDESEN
Møt meg på twitter @cabredesen
Carina Alice Bredesen er leder og journalist i DT Drammen
