Underutviklet retningssans
Unnskyld, kan du si meg veien til Karl Johan? Undertegnede, eikværingen med svært begrenset retningssans, hadde rota seg bort i den store hovedstaden. Byen der jeg var kjent på følgende strekning: Oslo S, Nationaltheatret, Slottet og høyskolen i Pilestredet. Jakten på en butikk i ei sidegate hadde ført meg vekk fra den kjente veien.
Etter å ha virret litt rundt på måfå, var det bare å krype til korset og spørre en forbipasserende om hjelp. Mannen på fortauet trakk på smilebåndet og løftet pekefingeren. Pekte bak meg. To kvartaler lenger ned, på selveste hovedgata. Flaut. Og jeg trenger ikke befinne meg i en storby for å komme ut av kurs. Det er ikke mange månedene siden jeg kjørte meg bort i Bragernesåsen. Oppgaven var i utgangspunktet ukomplisert: Kjøre fra sentrum til Tomineborgveien. Da ei gate var veiarbeidstengt på ruta jeg vanligvis velger, gikk det galt. Til slutt befant jeg meg i en blindvei på toppen av Tord Pedersens gate. Det endte med at jeg kjørte helt ned til sentrum igjen og valgte en annen vei opp. Imponerende.
Og dette kommer altså fra en gammel speider. En speider som fikk opplæring i kart og kompass fra bestefar allerede på barneskolen. Innen jeg var ferdig på ungdomsskolen, kunne jeg lese sjøkart og navigere båt i ukjent farvann. Men å rote meg bort nærmest i eget nabolag, det går likevel helt fint.
Alt dette kom jeg til å tenke på etter å ha snakket med de ivrige orienteringsløperne du møtte på forsiden. Det er så gøy å møte folk som Iselin, Egil og Aud Ellen i Sturla, som virkelig brenner for det de driver med. Det er nesten så man får lyst til å prøve orientering selv, etter å ha snakket litt med dem som virkelig er bitt av basillen.
I Drammen er vi heldige som kan prøve oss på tur i skogen med kart, både på Bragernes og Strømsø. Idrettslagene Sturla og Hellas har allerede hengt ut til sammen 125 poster som venter på at du skal finne dem. Postene passer for nybegynnere og familier, og gir oss en mulighet til å komme ut på tur utenfor vante stier.
Kanskje skal jeg prøve meg på turorientering i år??I lys av historiene om den underutviklede retningssansen, er det kanskje lurt å ta visse forholdsregler. Jeg vurderer å gjøre som Hans og Grete. Ta med noen hvite steiner i lomma, som jeg kan strø ut i skogen på min ferd mot de oransje merkene. Finner jeg ingen poster, er jeg i alle fall sikret å finne veien tilbake til bilen før det blir mørkt.
INGER BOLDVIK
Inger Boldvik er leder for DT Drammen. (Foto: Pia Sønstrød)
