DT Drammen

Aldri før har klesskapet vært så fullt som det er nå. Ikke fordi jeg handler så forferdelig mye klær. Men fordi jeg aldri, aldri kaster. Jeg hater å kaste. Jeg er så vanvittig dårlig på det. Det nytter ikke å snakke fornuft til meg om at plagget ikke er brukt på evigheter. For det er jo kjekt å ha. Og tenk om jeg får lyst til å bruke det en dag? Når klær har ligget innerst i skapet mitt med fem år som «tenk om», er det kanskje på tide å faktisk tenke seg om og kaste.

Inger Boldvik er leder for DT Drammen. (Foto: Pia Sønstrød)

Lettere sagt enn gjort, men snart får jeg kanskje enda en grunn til å ta grep. Hvis prosjektet som nå er startet opp på Åskollen, kommer til mitt nabolag. På side fire kan du lese om at Glassverket IF har inngått et samarbeid med et Svelvik-firma som samler inn klær. Idrettsforeningen tjener penger for hvert kilo med klær og sko som kastes i deres konteinere. Mesteparten av klærne sendes til bruktbutikker i Polen. Flere idrettsforeninger skal inviteres til å ha konteinere i sitt område, slik at prosjektet utvides til flere bydeler og til kommuner utenfor bygrensa. Kommer det til mitt nabolag, vil jeg benytte meg av det. For å støtte mitt idrettslag. Og samtidig oppnå noe som minner om orden i mitt eget klesskap.

Min manglende kasteevne utmerker seg for så vidt ikke bare i klesskapet. Hjemme har vi et gjesterom. Eller, vi hadde et gjesterom. Det har endret seg. Via «lagerrom» til «roterom». Der havner alle de tingene som ikke har noen fast plass i huset. Og mange ting som helt sikkert burde vært kastet med en gang, men som tas vare på for sikkerhets skyld. På min søken etter et forlagt del to av vognkortet her om dagen, fant jeg både en lønnsslipp fra 2007 og esken til en telefon fra 2009. Men ikke vognkortet.

Hvis du ikke er i situasjonen selv, kan jeg forklare hvordan gjesterom blir til roterom: «Hvor skal vi gjøre av det?» «Vi legger det der så lenge». På roterommet. «Så lenge» er de aller farligste ordene som kan komme ut av munnen til en som er skikkelig dårlig på kasting. «Så lenge» blir alltid til «altfor lenge». Vi har bare bodd drøyt fire år i dette huset. Likevel har vi samlet oppsiktsvekkende mye rot og skrot.

Nå blir det andre boller. Huset vårt skal bygges om. Både soverom og roterom må tømmes. Jeg har lovet meg selv å bruke tømmingen til en skikkelig opprydning. Og bli mye, mye flinkere på kasting. Skulle jeg likevel prøve meg på å samle en pose med diverse ting vi må ta vare på «så lenge», gir jeg herved min bedre halvdel lov til å slå meg i hodet med denne avisen.

INGER BOLDVIK