DT Drammen

Sur og gretten. Dryppende bitter, som en sitron. Det har skjedd i Stockholm og København, New York og London. Ikke fordi det ikke er fine feriesteder. Alt ligger til rette for gode opplevelser i Gamla Stan, langs Strøget, på toppen av Empire State Building og ved Big Ben.

Inger Boldvik er leder for DT Drammen. (Foto: Pia Sønstrød)

Rolige storbydager med sightseeing, shopping og god stemning. Og for det meste er det veldig, veldig hyggelig, altså. Storbyferie er helt topp. Men likevel. Det skjer hver gang. På et eller annet tidspunkt blir jeg ganske gretten.

Tidspunktet grettenheten inntreffer kan variere, men det er en klar fellesnevner. Det skjer når klokka har passert lunsj og vel så det. Når jeg blir veldig sulten, blir jeg veldig gretten. En ytterst sjarmerende egenskap. Ikke til så altfor stor glede for mitt reisefølge. Jeg innser det. Tror du nå jeg tar meg en kunstnerisk frihet og overdriver litt for å lage en morsom historie, vil min mann kontant kunne avkrefte det. Dette er, dessverre, sannheten.

Uavhengig av kontinent og by, ser handlingsmønsteret ut til å være det samme:?Når formiddagssulten inntreffer, er det aldri et passende lunsjsted i mils omkrets. Og da er det dessuten for seint. For å trave gater på kryss og tvers på tom mage, det er omtrent like moro som å gnisse sandpapir mot et gnagsår.

Man skulle tro det gikk an å lære av sine feil. Hvorfor ikke begynne å lete etter et sted litt før sulten kommer? Følge litt med på klokka, selv om tiden flyr når man har det gøy på tur. Planlegge litt. Orientere seg. Men hvor er alle de koselige kafeene som fins i mitt hode? Du vet, det stedet der jeg finner en skikkelig god og fersk bagett, eller en deilig kyllingsalat. Der sola alltid skinner på uteserveringen, og det ikke er et eneste vindkast. Maten skal være god. Den må gjerne være billig også. Litt varmmat, kanskje. En steinovnsbakt pizza. Er det oppe i hodet mitt det er en feil??Fins ikke disse stedene??Og hvorfor finner jeg dem aldri på ferie?

Hvor vil jeg hen med denne åpenheten rundt egen grettenhet, spør kanskje du. Jo, kanskje er det hjelp å få. I morgen tidlig sitter jeg på flyet til London for langhelg med min kjære og en kompis. For at de to mannlige delene av reisefølget ikke skal belemres så altfor mye, er det på tide å søke råd. Så kjære leser. Har du tips til ålreite steder å spise lunsj i London? Jeg trenger fire stykker. Et sted til hver dag. Send meg en mail. Alle tips mottas med takk. Jeg er sikker på at mitt reisefølge, Bjørnar og Sindre, vil takke dypt og inderlig.

INGER BOLDVIK