Vintersamtale på Konnerud
Drama i én akt.
Medvirkende:
Min bedre halvdel,
heretter kalt S.
Meg selv, heretter kalt V.
Det er tidlig januarmorgen og snø i lufta. S våkner og vekker V.
Drama i én akt.
Medvirkende:
Min bedre halvdel,
heretter kalt S.
Meg selv, heretter kalt V.
Det er tidlig januarmorgen og snø i lufta. S våkner og vekker V.
Jeg får ikke sett meg mett på det lille nurket, der han ligger og sover. Når jeg snakker til ham, ser han blidt på meg med våkne øyne. Nattesøvnen min blir avbrutt av den lille, men det er det verdt. Det er litt merkelig hvor mange slitsomme ting som er helt greit, bare fordi gleden over det nye familiemedlemmet veier opp for alt.
Fem. Fire. Tre. To. En! Der forsvant et helt år, gitt. 365 dager over og ut på et blunk. Alle de spennende, vidunderlige, hjerteskjærende, morsomme og tragiske øyeblikkene gikk opp i røyk sammen med den siste nyttårsraketten. Mens diverse årskavalkader, takketaler for året som er gått, ønsker og spådommer om det nye tjuetolv fortsatt klinger langt bak i hodet, lukker jeg døra og går inn i det nye året. Jeg tar fram nye ark og fargestifter. Klar for å tegne fram mitt eget årshoroskop. For å sikre meg et enda bedre år enn det jeg ble lovet i fjor.
Turnkarrieren min var over før den startet. Kroppen min er ikke bygget for den slags grasiøse krumspring. Ikke har jeg balanse. Ikke har jeg rytme. Og kroppsbeherskelse eksisterer ikke hvis ett av beina må forlate bakken.
Det er flott at butikkeierne i Drammen sentrum aksjonerer, synd at denne aksjonen ikke kom for 15–20 år siden da de utenbys butikksentrene ble bygget ut.
Barkebåter. Viskelær. Klistremerker. Glansbilder. Spice Girls-bilder. Brikker. Hesteplakater. Håndballmedaljer. Speiderknuter. Steiner. Servietter.Barneskoletidens samlinger spriket i mange retninger, og samlerinteressen varierte fra uke til uke og år til år.