DT Drammen

Jeg er glad jeg bor i Drammen, jeg! For her er vi nemlig trygge og frie for voldsomme menn (og kvinner). Vi kan fritt ta oss en tur ut på byen. Og gå hjem alene fra fest. Selv etter mørkets frembrudd. Ingen skumle menn lusker i buskene for å ta oss. Vi kan fint sitte alene og nyte solnedgang i Elveparken.  Uten å bli forstyrret av en voldtektsmann. Det er nesten så lysten til en løpetur i marka eller en lang spasertur på Elvepromenaden bare blir større når mørket senker seg.

Illustrsjon: Elisabeth Horne

 
Men Oslo derimot… Der går det ikke an å bo lenger. Hovedstaden er fylt over randen av skumle mørkemenn. De tusler i mørket og venter på sine bytter. Kvinner må bruke kveldene sine til å gå på selvforsvarskurs. Store deler av lønna deres går til pepperspray. De er like avhengig av voldsalarmer som vi andre er av mobiltelefonen. De må gå i flokk, eller i følge med folk i gule vester (best kjent som natteravner). En armé av voldtektsmenn har inntatt Oslos gater. Så farlig har det blitt at selveste justisministeren har innkalt til krisemøter.
 
Jeg har ingen intensjoner om å harselere med et så alvorlig tema. Det angår oss alle. Jeg vet jeg ikke skal tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer meg selv. Å frarøve andre deres frihet, å gripe inn i andres integritet og å ydmyke andre er totalt uakseptabelt. Faktisk gjør dette meg skikkelig opprørt.

Saken er bare den at jeg sliter med å forstå. Hvorfor har Oslo plutselig blitt hovedstad for voldtektsmenn? Var det virkelig tryggere tider før? Skal du måtte gå rundt og være redd din neste? Skal du måtte være ekstra redd og varsom hvis din neste heter Ali? Finnes det en stereotypi på en voldtektsmann?
Jeg blir matt når voldtekt og vold blir omtalt som noe nytt anno 2011. Som om dette plutselig har blitt et nytt og faretruende fenomen. Vold er vold, uansett tid, åsted og gjerningsmann. Om den skjer i en dagligstue av noen som på papiret står deg nær, eller ute i parken i de sene nattetimer av noen som ikke står deg nær, er ikke relevant. Enda mattere blir jeg når jeg leser enkelte forslag til strakstiltak for å stoppe voldtekter. Setter vi sammen forslag fra enkelte medlemmer av folket, politikere og frivillighetspatruljen, kan vi snart mane fram et robotbilde av voldtektsmannen. Han ser omtrent slik ut:
Han har mørkere hud enn Robert Stoltenberg (etter solariumsbesøk).
Han har ikke lang fartstid i Norge.
Han liker å luske rundt i mørket.
Han tror kvinner som går alene ute om kvelden er fritt vilt.
Han har bart.

Sånn. Da har jeg fremkalt et bilde av menn jeg ikke bør omgås alene.  Med en viss risiko for å ta feil. For hva hvis bartemannen har anlagt bart bare for å vise sin støtte til kreftsaken? Tror vi må se over den robottegningen en gang til…

AYSE KOCA

Ayse Koca er spaltist i DT Drammen. (Foto: Pia Sønstrød.)

• Ayse Koca (35), kommer opprinnelig fra Tyrkia, men er oppvokst i Drammen og bor på Åssiden. Er gift, har to sønner på to og elleve år. Er lærer ved Brandengen skole, og har tidligere jobbet som journalist i Drammens Tidende. Liker å reflektere over hverdagens underfundigheter, med kritiske og humoristiske briller.