INNSPILL: Gode tider for støttetrening
Støttemedlem. Jeg har vært der jeg og, for noen år siden. Støttet et treningssenter med mine månedlige hundrelapper, uten å legge igjen så mye som en svettedråpe innenfor døra. I løpet av et år blir det ganske mange tusenlapper i støtte. Søndag er det TV-aksjonen. Tenk hvor mye penger som kunne sendes til Norsk Folkehjelp, om alle de støttende kronene heller gikk dit.
Men treningssentrene trenger vel all støtten de kan få, for det er vi støttemedlemmene som er aller best butikk. Folk som gir penger hver måned, uten å fylle aerobictimen, klage på manglende plass i garderoben, slite på styrkeapparatene og møkke til dusjen. Det er ikke uten grunn at de fleste kjedene fram til nå har operert med bindingstid på tolv måneder. For mange betyr det to måneder trening og ti måneder støtte. Hvis vi skal være ærlige.
Men nå var ikke formålet med dette innspillet å gi byens støttemedlemmer dårlig samvittighet fordi pengene går til treningskjedene istedenfor Norsk Folkehjelp. Det er ikke nødvendig. For dårlig samvittighet, det har vi støttemedlemmer nok av. Dårlig samvittighet fordi vi ikke trener og dårlig samvittighet fordi vi valgte å melde oss inn, i troen på å trene en hel del. To-tre ganger i uka, kanskje. Som ble to-tre ganger i halvåret til slutt. Og når man mot formodning kommer seg på disse få treningsøktene, er det med blandede følelser. Fint å få trent. Deprimerende å regne ut hvor mye den ene timen egentlig kostet til slutt, når man deler årsregningen på antall treninger.
Aldri før har det vært så mange steder å trene i byen. Denne uken presenterer vi i DT?Drammen oversikten over treningssentrene i hovedsaken på side 6 og 7. Jeg visste at det har kommet mange sentre de siste årene, men ble overrasket da vi tok opptelling. Bare etter sommerferien har vi fått to nye sentre, og tre til er på vei i desember og januar. Når kalenderen viser andre uka i januar, på samme tid som alle nyttårsforsettene settes, har vi hele 21 steder å trene i Drammen. Vi skal ikke mer enn 18 år tilbake i tid, til 1993, da vi bare hadde to steder i Drammen. Trimmen og nykommeren Akropolis. Nå ligger treningssentrene tett i tett på Åssiden, Bragernes, Strømsø og Konnerud. Mangfoldet er stort. Fra totalsentre, via de nye billigkjedene, til spesialsentre som for eksempel satser spesielt på fysioterapeuter, vektreduksjonsopplegg eller sirkeltrening for kvinner. En markedsføringsekspert mener vi nå har for mange sentre i byen, og at noen er nødt til å dø.
I mellomtiden er det vi som er vinnerne. Konkurranse fører til krig. Noen kriger om å ha den laveste prisen. Andre kriger om å ha det beste tilbudet. Uansett er det gode tider for oss som trener, når sentrene må strekke seg for å vinne oss. Og er du egentlig ikke så glad i å trene? Se lyst på det. Om ikke annet kan du nå få tak i mye billigere støttemedlemskap enn før.
INGER BOLDVIK


