INNSPILL: En matglad høst
Gjør du ikke annet enn å spise, eller??Spørsmålet ble rettet til meg. Et noe spesielt spørsmål, for så vidt. Veldig direkte. Hva mente spørsmålsstilleren? At kroppen min hadde sett fastere tider?
Forklaringen kom heldigvis fort. «Du snakker så mye om mat og legger ut så mange bilder av mat på Facebook. En stakkar blir jo sulten selv.» Kollegaen min blunket smilende. Det var visst ikke meningen å komme med en ufin antydning. Og mannen har rett. Jeg er over snittet opptatt av, og glad i, mat. Det begynte tidlig for min del. De fleste barns første ord er gjerne «mamma» eller «pappa». Mitt var «mekki», som var en bestemt forespørsel om mer «melk i koppen». Med åra fant jeg mye mat som smaker bedre enn melk. Og det trenger ikke være de store, usunne prosjektene. Jeg er like glad i enkel, god hverdagsmat.
Jeg er av typen som kan gå og planlegge og glede meg til middager i lange tider. Heldigvis har jeg ei venninne som har det på samme måte. Sammen koser vi oss masse med god mat når vi besøker hverandre med våre respektive halvdeler i helgene. Nå har vi en fin sesong foran oss. Høsten og vinteren er de beste årstidene for innekos og lange middager. Allerede midtveis i juni, mens resten av verden gledet seg over lange, lyse kvelder med lett grillmat, begynte vi å snakke om hvor koselig det skulle bli med telys, sofakos og klassisk helgemat.
Endelig er sesongen ordentlig i gang. Og det med et brak. Min venninne, som er en utrolig flink hobbykokk, fikk en genial idé. Da vi var på besøk lørdag, fikk vi servert hele fem retter. Menyen hadde navnet «Hurra for høsten». En meny for å hylle all den gode høstkosematen. Alle rettene kom i miniutgave, så vi skulle få plass til alt. Først ut – nachos med salsa og guacamole til forrett. En klassisk fredagskoserett, sammen med gullrekka. Deretter fulgte mellomretten – club sandwich med båtpoteter. En sikker vinner sammen med brettspill og helgekos. Hovedretten – hjemmelagd pepperonipizza. Pizza troner helt i toppen av lista over lørdagsfavoritter. Så hvilerett. Vi trengte rett og slett en liten hvil før hvileretten. Tross små porsjoner, begynte det å fylle seg opp nå. Etter en liten pause kunne vi gyve løs på hjemmelagde miniburgere. Enda en av min venninnes absolutte spesialiteter. For å toppe det hele, var femte og siste rett en varm brownie. Nam.
Helgens kulinariske opplevelse måtte jeg selvfølgelig dele på Facebook. Behørig dokumentert med bilder av all den gode maten. Så hadde kanskje kollegaen min rett. På Facebook kan det se ut som om jeg har brukt veldig mye tid på mat i helgen. Det er for så vidt helt rett. Jeg gjør ganske mange andre ting enn å spise, altså. Men spisingen er definitivt et høydepunkt. Og nå er det visst lunsj. Jeg har med kakerester fra helgen. Ha en matglad høst!
De fleste barns første ord er gjerne «mamma» eller «pappa». Mitt var «mekki», som var en bestemt forespørsel om mer «melk i koppen».
INGER BOLDVIK



Godt skrevet, Inger! Koser meg med lesingen og fikk jammen meg et par middagstips også!