Endelig liv i byparken
Hvorfor er det så vanskelig å trekke folk til arrangement i byparken og parkscenen? Barna klarer det ingen før har klart. Da jeg for noen år siden gikk på kurs for å bli byguide, skrev jeg særoppgave om byparken. Da måtte jeg grave meg tilbake i byens historie og fant ut at byparken har sin egen historie.
Illustrasjon: Karoline G. Spæren
Her har det vært krittpipe-fabrikk og seilduksveveri, og det var her bybrannen startet i 1866. Til langt opp på 1960-tallet var byparken et populært møtested med en rekke utstillinger og konserter.
Men så var det stopp. Drammenserne glemte byparken sin. Den lå der grønn og frodig, men øde og tom. Kommunen forsøkte å trekke folk til byparken, de satte opp en vannfontene og bygde utescene. Den gamle musikkpaviljongen ble også gjenreist. Og på 70- og 80-tallet ble det arrangert parkdager og konserter uten suksess. Det ferskeste eksemplet er fra denne våren da konserter på parkscenen ble spilt nesten uten publikum. Det er mange som har oppdaget at det er svært vanskelig å trekke folk til arrangement i byparken og på parkscenen.
På denne bakgrunn er det gledelig at kommunen nå har opparbeidet en stor og flott lekeplass i byparken. Ros også til DnB NOR som har bidratt med fem millioner. Kort tid etter åpningen kan det slås fast at lekeplassen er blitt en suksess. Her kryr det av småfolk hele dagen. De bidrar til å skape liv i byparken – endelig. Og der det er barn er det også voksne. Kommunen bør sette ut noen bord og benker nær lekeplassen, beregnet på foreldre, besteforeldre og andre som passer barna. Dermed kan man slå to fluer i ett smekk, ved at drammenserne omsider oppdager hvilken grønn og frodig bypark de har. Og kanskje det gir noen lyst til å ha konsert i musikkpaviljongen?
Den nye lekeplassen er et nytt element i fornyelsen av Drammen. Byparken fortjener å bli brukt og barna kan klare det ingen før har klart, nemlig å lokke drammenserne tilbake til dette vakre og historiske grøntanlegget midt i byen. Det tok litt tid før drammenserne for alvor begynte å bruke elveparkene og elvepromenadene, nå er de et viktig element i bybildet. Jeg tror det kan gå raskere å lokke folk tilbake til byparken, barn har en god effekt på de fleste av oss. De er jo det viktigste vi har. Kommunen har planer om å revitalisere også resten av byparken, men foreløpig er det ikke avsatt penger til dette. Men kanskje finnes det flere som er villige til å bidra med noen millioner for å skape enda mer liv og aktivitet i byparken? Planen er å dele parken i soner for blant annet piknik og opplevelser, fri lek og sone for ro og nytelse. Da vil byparken bli enda mer attraktiv og bidra til å gjøre Drammen enda et hakk bedre og triveligere.
ODDBJØRN LERVIK
- Oddbjørn Lervik (62) kommer opprinnelig fra Hitra i Trøndelag, men flyttet til Drammen for mange år siden. Han bor på Åssiden med sin kone, og har to voksne barn. Har jobbet som journalist i Drammen i 38 år, 16 år i Fremtiden og 21 år i Drammens Tidende, før han gikk av med pensjon i 2009. Han er autorisert byguide, og formann i Den Glade Samler, i tillegg til flere andre verv. Får snart sitt første barnebarn, og er glad i «småfolk». Som ivrig småskrotsamler har han også en kjærlighet for gamle ting.
Oddbjørn Lervik er spaltist for DT Drammen. FOTO: Drammens Tidende.
Endelig liv i byparken,leser jeg. Og, det gleder meg stort! Parken er vakker, som resten av byen er blitt, og altfor lite brukt, til nå.
Man ønsker å dele parken opp i soner, leser jeg videre, for piknik og opplevelser. Man søker også etter finansiell støtte -noen millioner kroner.
Men, hvilke av disse sonene har man tenkt skal forbeholdes dyrelivet da? Byduer og andre som er menneskekjære og harmløse? Ja, for det må vel være plass til disse, i denne byen som påberoper seg å ha så stort et hjerte!
På torget og ved elvebredden er de uønsket, har jeg forstått., disse nesten overjordisk vakre, godlynte og tillitsfulle vennene våre.
Ja, for selv om man stadig finner duer og andre fugler mishandlet til døde, av det som må være mennesker… Noen har sågar sett slike sparket ihjel i full offentlighet. Vi går foran med gode eksempler! Dette lærer vi barna våre! Slik skal det være., og nåde den som bryr seg! Den blir like uglesett som fuglene er!
Årsak til at de er uønskede; De bæsjer overalt!
…… Så alle som benytter innendørs toalett er velkomne i hjertebyen, og alle andre, er utøy? Gasses eller mishandles ihjel, -ingen bryr seg, ikke engang nok til å heve et øyenbryn, eller trekke på en skulder.
Mine kjære medborgere; Måten vi behandler de svake på, definerer oss!
Nedover i Europa hvor menneske og dyr fortsatt har mer verdi enn parker og restauranter som bringer klingende mynt i kassa, anses f.eks duene som et trivelig og naturlig innslag i bybildet. På Petersplassen sees det som en ære å få være omgitt av disse Guds engler. En berikelse!
En fin måte for både voksne og barn å være i kontakt med dyr på.
Merkelig nok har dyrene fortsatt tillit til oss, de tror fortsatt det beste om oss; At vi er deres venner, som de er våre.
De er glade i oss, og kan ikke forstå at vi ikke er glade i dem tilbake…
Så slår vi,gasser eller brenner de ihjel med kjemikalier…
Aksepterer vi at vi både som samfunn og enkeltmennesker blir iskalde og brutale?
-Rå og umenneskelige.
For det er hva vi er, når vi mishandler de som hjelpeløst og lydløst til døde.
I byen med det store hjertet, den utenpå så vakre byen, håper jeg det finnes noen med makt som taler dyrenes sak. Ja, for Dyrebeskyttelsen får ikke lov lenger. De uønskede skal visst bort.
Dø ut. De er plagsomme, for de bæsjer utendørs.
Ser vi virkelig ikke hva vi mister?
Mvh Bettina Evensen