Du har hørt uttrykket «En fremmed er en venn man ikke kjenner» du også, regner jeg med? Det hadde jeg også, selv da jeg bodde i Bærum for noen år siden, før Sven og jeg flyttet til Drammen. Om bæringene i gata vår hadde hørt om de fremmede vennene, vet jeg ikke. Uansett virket det ikke helt slik.
Illustrasjon: Karoline G. Spæren
Jeg er ikke drammenser, men Drammen er byen min likevel. Som eikværing har jeg et livslangt forhold til nabobyen. I barndommen var det den spennende storbyen som lå en hel busstur unna. Den røde rutebussen fraktet oss til Mc Donalds og lekebutikken i andre etasje hos Lyche. I?ungdommen gikk ferden til Saga Kino, senere Kino City, og bowlinga på gamle Familiysenteret. I dag er det byen jeg jobber i. Og spesielt etter at jeg begynte i DT Drammen: En by jeg er blitt enda bedre kjent med og glad i.
Inger Boldvik er leder for DT Drammen. (Foto: Pia Sønstrød)
Du kan ta gutten vekk fra Drammen, men aldri Drammen vekk fra gutten. Det er lett å forhåndsdømme mennesker. Jeg gjør det ofte. Det er en skikkelig dårlig egenskap, som nesten alle har. Har du fått stemplet «Made in Drammen» i panna, bør du vite bedre av erfaring og opplevelser i oppveksten.
Illustrasjon: Ine Opseth
Noen tror at vi som kommer langveisfra bare kan ha en tilhørighet til en by og ei strand langt utenfor Drammen by og Bragernes strand. Så feil man kan ta! Ja, så er jeg ikke født på Buskerud sentralsykehus. Ikke har jeg tatt mine første skritt i den gamle bibliotekparken heller. Det gamle Drammensbadet oppdaget jeg først da jeg var stor nok til å ta bussen fra bydelen Fjell og helt ned til sentrum, helt alene. For ikke å snakke om å få lov til å reise til det gamle, store hovedbiblioteket! Det som hadde egen kafeteria i overetasjen, der de solgte nystekte vafler og Solo. Vi kom fra utlendigheten, fra øst og vest, men fant oss til rette. Midt i smørøyet.
Illustrasjon: Ine Opseth
Hvorfor er det så vanskelig å trekke folk til arrangement i byparken og parkscenen? Barna klarer det ingen før har klart. Da jeg for noen år siden gikk på kurs for å bli byguide, skrev jeg særoppgave om byparken. Da måtte jeg grave meg tilbake i byens historie og fant ut at byparken har sin egen historie.
Illustrasjon: Karoline G. Spæren
Jeg hadde ikke peiling, og måtte melde pass. Litt flaut, riktignok, at nok et hull i allmennkunnskapen min ble avdekket. Kollega Heidi og jeg så på kalenderen da vi planla dette nummeret. Hva skjer i byen, hva er folk opptatt av, hvem er aktuelle å prate med?
Inger Boldvik er leder for DT Drammen. (Foto: Pia Sønstrød)
Her om dagen leste jeg en artikkel, skrevet av en ung kvinne, som var forbannet på oss over førti.
– La oss være ungdommer i fred, skrev hun. – Slutt å prøve og se ut som oss, oppføre dere som oss, leve som oss! Hold opp med det krampaktige forsøket på å være fjortis 4 ever!
Illustrasjon: Ine Opseth
Tar jeg feil, eller er Drammenssamfunnet blitt mykere og mer preget av omsorg og omtanke? Flere store pengegaver den senere tid kan tolkes slik. Drammen har lange tradisjoner for sosial og kulturell veldedighet. For 100 – 200 år siden opprettet byens rike menn en lang rekke legater til støtte for fattige, uføre, skoleungdom og til kulturformål.
Illustrasjon: Karoline G. Spæren
Der og da var jeg veldig fornøyd, men i ettertid ser jeg at det må ha vært et av skoletidens pinligste øyeblikk. Kanskje bortsett fra en tidlig blokkfløyte-trudelutt, som jeg helst ikke nevner. Vi snakker skoleavslutning på Krokstad barneskole på slutten av 90-tallet. Spice Girls var på toppen av alle hitlister. Venninne Camilla og jeg var på toppen av to pulter i et klasserom. Mel B og Mel C, som vi forestilte. Utkledd og syngende. Det finnes ingen video. Heldigvis.
Inger Boldvik er leder for DT Drammen. (Foto: Pia Sønstrød)
Siste nytt om Drammen fra dt.no
© Drammens Tidende 2011
For informasjon kontakt: 03232@dt.no
Telefon sentralbord: 32 20 40 00
Telefon abonnement: 80 04 11 11
Bragernes Torg 2A, Postboks 7033, 3007 Drammen