En, to, tre. Integrert!
Mye kan gjøres på en, to og tre. For eksempel kan jeg i løpet av et par sekunder svi av kredittkortet mitt. Ett tastetrykk unna gjeldsslavestatistikken. Eller så kan jeg få blodtrykket til å stige til himmels etter å ha sett et hett debattinnlegg på TV. Fort gjort. Dette og tusen andre ting kan jeg få til på null komma niks. Det samme kan jeg ikke si om det å slutte å røyke eller det å få medlemskap i et nytt samfunn. Det sistnevnte kan også kalles å bli «integrert». Det krever mer enn ett tastetrykk.
Illustrasjon: Ida Skustad Thoresen
Fra barnsbein av har jeg vært en brikke i en integreringsdebatt. Den har handlet om mine foreldre og meg. Nå handler den om mine barn. Den ser med andre ord ikke ut til å ta noen ende. Fra mange hold påstås det at integreringen har mislyktes. Har vi vært for blåøyde? Kan ikke innvandrerne selv sørge for å bli integrert? Skal vi gi opp? Og så videre. En slags målløs debatt føres videre. De samme argumentene fra tidligere reproduseres og serveres. En morsom farse. Så bretter bedreviterne opp ermene for å finne nye måter å integrere og inkludere på. De må handle raskt. En, to, tre, og mine barn skal bli integrert.
Spesielt tre begreper synes å gå igjen i den eviglange integreringsdebatten. Språk. Opprinnelseslandet. Henteekteskap. Nedenunder følger en kort og innsnevret hjemmelaget instruks på hvordan innvandrerforeldre kan sørge for at integreringen får turbofart på seg.
1. Ikke bruk annet enn norsk i hjemmet. Begynn gjerne før barnet er født. Norsk språk er nemlig smittsomt. Glem at det er noe som heter morsmål. Og lærer barnet ditt kebabnorsk som følge av din norskundervisning i heimen, er det helt greit. Han vil fortsatt gjøre seg forstått i samfunnet, selv om han vil være noe språkskadd. (Sannheten er at forskerne mener det er en absolutt fordel om barnet snakker morsmålet sitt før det blir introdusert for et nytt språk. Det er på denne måten barnet lettere tilegner seg norsk. Men det trenger du ikke å henge deg opp i.)
2. Ikke ta med barna dine på ferier i opprinnelseslandet. Norge er et langstrakt land med masse utsøkt natur. Reiser dere Norge rundt, rekker dere å besøke ethvert hjørne i deres nye hjemland før barna blir voksne. Dessuten er det nok av frivillige besteforeldre i Norge. Adopter et sett (eller flere) med norske besteforeldre, gjerne noen på et gamlehjem. (Ikke heng deg opp i at barnet ditt etterspør røtter og egen identitet. Bruk utsagn som «Du har ikke røtter, men føtter!»)
3. Ikke la barna dine importere ektefeller. Kjærlighet finnes i Norge også. Hvis du følger punkt 2, har du i ganske stor grad sikret deg at ditt avkom ikke faller i fristelsen for å bli forelsket i nær slekt i moderlandet.
Med forbehold om at instruksen kun er veiledende, samt at den kan inneholde spor av harselering av korttenkte konklusjoner, kan den følges til punkt og prikke.
Lykke til!
AYSE KOCA
- Ayse Koca (35), kommer opprinnelig fra Tyrkia, men er oppvokst i Drammen og bor på Åssiden. Er gift, har to sønner på to og elleve år. Er lærer ved Brandengen skole, og har tidligere jobbet som journalist i Drammens Tidende. Liker å reflektere over hverdagens underfundigheter, med kritiske og humoristiske briller.
Ayse Koca er spaltist i DT Drammen. Foto: Pia Sønstrød.
