DT Drammen

«Evig eies kun et dårlig rykte», synger Henning Kvitnes. Det jobber Galterud skole hardt for å motbevise. Men det tar tid. Og hva må egentlig til for å endre holdningene til «alle andre»?

Galterud skole. Foto: Reidar Halden/Drammens Tidende

På Wikipedia omtales Galterud som en ungdomsskole i bydelen Austad/Fjell «med skogen som nærmeste nabo».  Drammen byleksikon skriver blant annet: «Skolen har store og fine utearealer, svømmehall, musikksal og scene  og er omgitt av et flott turterreng i Strømsåsen.» Men hva ligger bak faktaene? Selv opplever mange på skolen å henge fast i et dårlig rykte. Ufortjent, mener avdelingsleder Toril Risdal Lund.

Det har vært uheldige episoder på Galterud. Dessuten har skolen et høyt antall tospråklige elever, altså ungdommer mange setter merkelappen «utlendinger» på. Skolemiljø med mange tospråklige elever blir definert som utfordrende, og det hersker en oppfatning om at det er vanskeligere å lykkes som elev på en slik skole.

Selv har jeg lært min ABC, tatt mattesertifikatet, og levert særemnet mitt i et klasserom med bare tre helt etnisk norske elever, der jeg var en av dem. Ungdomsskolen jeg gikk på hadde et dårlig rykte, og mange av mine skolekamerater spilte rollen som problembarn med få hemninger. Samtidig oppsto det en oss-mot-dem-holdning, der vi samlet oss som martyrer for andres generelt negative meninger om hvem vi var og hva vi gjorde. Vi mente selv at vi ikke var på langt nær så ille som alle andre ville ha det til, og begynte å søke oppmerksomhet for det unike, spesielle og positive skolen og skolens elever sto for.

«Evig eies kun et dårlig rykte», synger Henning Kvitnes. Det jobber Galterud skole hardt for å motbevise. Men det tar tid. Og hva må egentlig til for å endre holdningene til «alle andre»? De andre som dømmer hardt og nådeløst, ofte basert på bruddstykker og sin egen overbevisning. Elevene jeg har møtt fra Galterud er samfunnsengasjerte, veltalende, reflekterte og kreative. Lærerne verner om arbeidsplassen sin og gir uttrykk for at de ønsker å vise fram alt det positive som skjer på skolen.

Elevundersøkelsen fra 2008 avslørte at 12 prosent av elevene på Galterud følte seg mobbet. Året etter var antallet halvert. Det er en stor seier for skolen, og betyr mye for elevene som går der. Men hva betyr det for skolens rykte? Klarer denne seieren å feste seg hos «de andre»? Risdal Lund syns det tar lang tid. Hun er utålmodig på skolen og elevenes vegne.

Nylig fikk Galterud en ny mobbesak knyttet til seg, da de ble anmeldt for å ikke ha fulgt opp en mobbesak slik de skal.

Jeg er glad i ordtak, og kunne ramset opp flere i denne forbindelse. Hårene til hunden, splinten i din brors øye, blanke ark og så videre. De kan virke moraliserende, men for meg står disse ordtakene for medmenneskelighet. Noen vil kanskje slå tilbake med ingen ild uten røyk, men jeg syns det er på tide at Galterud skal få litt fri fra tidligere synder.

CARINA ALICE BREDESEN
Møt meg på twitter @cabredesen

Carina Alice Bredesen er leder og journalist i DT Drammen