DT Drammen

Hvis det brenner hos naboen ringer du brannvesenet. Og hvis du ser innbruddstyver som lusker på andre siden av hekken, varsler du politiet. Men hvis du vet at den enslige moren i naboleiligheten har fyllefester mens ungene prøver å sove – hva gjør du da?

I en ideell verden ville du sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Og de ville hatt økonomi og kompetanse, samt anerkjennelse nok, til å hjelpe barnet og familien ut av en vanskelig situasjon. Men det er en høy terskel for veldig mange å kontakte barnevernet, også for de i yrker som er lovforplikta til å melde fra. Når det gjelder brudd på barns rettigheter til en trygg oppvekst er det dessverre mange som ikke vet hvordan de skal reagere. Redselen for å «blande seg inn» i familielivet, eller såre foreldrene med vonde mistanker stopper mange.

Dersom Blå Kors Drammen klarer å opprette en Barnas stasjon her i byen, får vi et lavterskeltilbud for slike situasjoner. Barn som lever i familier med rus og/eller psykiske problemer kan komme uten rekvisisjon. Her kan de få omsorg og  hjelp til å takle en vanskelig hverdag. De kan gjøre lekser, spise middag og snakke. Og det er også plass til pårørende, selv om dette skal være et sted for barn, på deres premisser.
Det er ikke slik at dommen skal stå i sentrum, når jeg oppfordrer alle til å ta ansvar for barna dere kjenner eller kjenner til. Å leve med rusproblemer er ikke lett, og alle mennesker har en historie andre nødvendigvis ikke vet så mye om. Målet er å redde barnets framtid. Uansett hvor høflig eller gode karakterer barnet har, kan du være sikker på at det har det vondt inni seg dersom mor eller far misbruker alkohol eller rusmidler, eller sliter med psykiske lidelser man ikke kan snakke om. Heldigvis er holdningene i endring. Det er merkbart større fokus på barns situasjon, bare siden TV-aksjonen for Blå Kors i 2008. Skammen over å leve med rus, eller å ha foreldre med rusproblemer blir sakte mindre.

Alle kjenner vi noen. De aller fleste har opplevd den store rosa elefanten alle ser, men ingen kan nevne. Men problemene forplanter seg hvis barnas tanker får stå uimotsagt. En tekst jeg kjenner til, men ikke til forfatteren, sier det slik: «Jeg fikk et problem av min mor. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med det, så jeg ga det videre til mine barn». Forskning viser at de som vokser opp i dysfunksjonelle familier uten å få hjelp til å håndtere det, ender opp med å skape sine egne dysfunksjonelle familier. Dessuten viser forskning at de barna som har noen å støtte seg til, om det så bare er én eneste én, kan klare seg fint.

Derfor er Barnas stasjon så viktig. Her kan mange hundre barn finne nettopp den ene som kan gjøre en uendelig stor forskjell. Og i mellomtida: Snakk om det. Bry deg.

CARINA ALICE BREDESEN

Møt meg på twitter @cabredesen

Carina Alice Bredesen er leder og journalist i DT Drammen