DT Drammen

I helgen hadde jeg min kanskje største konsertopplevelse noensinne. Sceneteppet går opp. Foran meg står flere hundre elleville personer med hver sin øl høyt hevet.

Eigil Moe er spaltist i DT Drammen og blogger.

Bandet er i gang. To fontener med gnist spruter opp i luften. Så kommer smellet. Fire bomber går av, og jeg starter å synge. En fantastisk følelse. Publikum foran er i ekstase. Men så, i ekte «Spinal Tap»-stil, stopper alt opp. Røyken fra pyroeffektene har utløst brannalarmen, som igjen har mørklagt hele Union Scene.

Det er noen måneder siden vi startet planleggingen av Dead Sheriff-konserten på årets Working Class Hero-festival. Vi ville få til noe ekstra. Noe som folk ville huske. Dette skulle tross alt være den aller siste konserten vår, og samtidig en gjenforeningskonsert, da vi ikke har spilt sammen på tre år.

Drammenspublikummet har alltid vært helt fantastiske. Jeg husker den kvelden vi spilte vår aller første konsert i 1999 på Union Scene. Vi så muligens ut som medlemmene i Village People den gangen, men musikken var jo noe helt annet. Passe folkelige, kjapp rock ´n´ roll og fete poseringer på scenen, får kjapt fram smilet til hvilken som helst publikummer. Det var oppskriften – å skape feststemning.

Elleve år senere og tilbake på Union Scene. Nå med den største produksjonen vi har hatt noensinne. Vi blir nødt til å gå av scenen. Venter på at brannalarmen skal kobles ut, og strømmen skal bli satt på igjen. Jeg tar situasjonen ganske rolig. Åpner en øl, og stikker ut ved siden av scenen. Vi fleiper om hva som skjer. Jeg skulle gjerne sett ansiktsuttrykkene til festivalens ansvarlige idet alt brøt sammen. Ubetalelig.

Det tar litt over ti minutter før vi kan entre scenen igjen. Folk hyler og skriker enda mer nå, enn i stad. De vil ha rock ´n´ roll. Det skal de få! Vi fortsetter som planlagt, som om ingenting har skjedd. Dette føles veldig bra! Videre i konserten har vi stadig nye overraskelser. Flammer, vinkelsliper og pyro. Alt topper seg mot slutten. Da får vi opp et fantastisk kor bestående av åtte personer. Dette har nok ingen forventet. Jeg ser ut på publikum. De koser seg. Dette er fest!  Når refrenget starter, får publikum en blanding av hardrock og gospel. Plutselig låter sangene våre ganske annerledes, på en ny og bra måte.

Jeg har en ubeskrivelig følelse, når vi er midt i siste låten. Konserten har gått over all forventning, og helt til slutt dekkes vi på scenen og publikum av konfetti i kjent Grand Prix-stil. Det regner glitter. For en avslutning!

EIGIL MOE

• Eigil Moe (30), født og oppvokst på Strømsø. Jobber i et reklamebyrå i Oslo og cirka 4000 unike brukere på bloggen sin. Han har vært vokalist i hardrockbandet Dead Sheriff. Drikker drinker hver fredag, og er ellers fornøyd med livet.