DT Drammen

Jeg hadde med bøker (selvsagt), min nye MacBook, penger til vin og Insalata
Caprese - annet trenger man strengt tatt ikke i Firenze, i alle fall ikke hvis man er der for å skrive, og det var jeg jo.

Veslemøy Solberg er spaltist for DT Drammen. FOTO: Pia Sønstrød

Det var varm august 2008, og jeg var på skriveferie i Firenze med stipend fra Tekstforfatterfondet.

Jeg visste ikke hva jeg skulle skrive: Noen sangtekster kanskje, eller muligens begynnelsen på noe annet – en novelle, en artikkel, eller til og med, Gud forby, en roman?

Jeg hadde med bøker (selvsagt), min nye MacBook, penger til vin og Insalata
Caprese - annet trenger man strengt tatt ikke i Firenze, i alle fall ikke hvis man er der for å skrive, og det var jeg jo.

Blant bøkene jeg hadde med var Tove Nilsens Skrivefest. «Sju henrykkelser» kaller forfatteren kapitlene i boka, og det var akkurat det den var. Boka satte i gang noe hos meg, et insitament til å skape noe ut fra meg selv, tror jeg, for det finnes historier bare jeg kan skrive (sier Tove Nilsen) - og der, i den varme, vennlige kulturbyen Firenze, lovet jeg meg selv at jeg skulle prøve.

«Et liv er ikke det som har hendt et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det», skrev nobelprisvinneren Gabriel García Márquez. Ja visst, tenkte jeg, slik er det selvsagt. Og videre, leste jeg, mens sola brant over meg, og jeg glemte å drikke vann, slik at jeg måtte sette meg ned på gaten, lent inntil en vegg, utslitt, men likevel konsentrert om gullkornene i boka: «Skrivingen er le métier triste» (Hemingway): «Enhver forfatter bør ønske sine private tragedier velkommen, siden det å bli såret, og så klare seg gjennom, er det eneste som er verdt å skrive om».

Og jeg satt der inntil veggen. Og jeg tørstet og jeg leste: «Hvis man vil berøre mer enn briljere, så må man vite at romanens klokskap ikke er noe man kan planlegge eller studere seg fram til». Der fikk jeg den, akademiker som jeg er: En god tekst er altså noe mer, noe mer enn seg selv, noe man ikke kan pugge seg fram til i små og store forelesningssaler.

Og det er mer, mye mer, som for eksempel dette Elias Canetti sier (i «Stemmene fra Marrakech», tror jeg det er): «Hvordan man kan trekkes mot en forbipasserende nettopp fordi man forstår at dette ene, unike mennesket og dets hemmeligheter kommer man aldri til å bli kjent med … I det ligger det en sorg, en påminnelse om alt vi aldri skal få oppleve, alle omfavnelser vi skal gå glipp av, dermed slår hjernen til og lager en lang historie om vedkommende».

Slik er det. Fascinerende og sårt. Man vil ikke at følelsen skal forsvinne. Les og bli inspirert, du også.

VESLEMØY SOLBERG

• Veslemøy Solberg (45) er innflytter fra Bø i Telemark, og bor nå på Konnerud. Er gift og har to barn. Veslemøy er artist, tekstforfatter, siviløkonom og litteraturviter med hovedfag fra Universitetet i Oslo. Hun har solid TV-, radio-, konsert- og revyerfaring, har gitt ut flere CD-er, og mottatt en rekke priser. Som tekstforfatter har Veslemøy blant annet stått for «Aass for oss!» til Aass Bryggeris 175-årsjubileum i 2009.